– All fisken er slaktbar, men det får jo konsekvenser om vi må ta den ut tidligere enn planlagt, sier Lars Måsøval, styreformann i Måsøval Fiskeoppdrett AS.

For en uke siden meldte Salmar fra til Mattilsynet om at det er mistanke om infeksiøs lakseanemi (ILA) ved to av deres oppdrettsanlegg på nordsiden av Frøya. Som resultat av dette ble totalt åtte anlegg båndlagt, deriblant to som tilhører Måsøval.

– Det betyr i praksis at det blir en litt utvidet kontroll av de to anleggene, og at vi må ta noen ekstra prøver. I tillegg blir det satt restriksjoner på flytting av utstyr og båter, forklarer Måsøval.

Smittefare

De båndlagte anleggene ligger innenfor en bekjempelsessone, og er de anleggene som Mattilsynet mener det er størst fare for smittespredning til. I tillegg er det opprettet et litt større område hvor det også kommer noen ekstra krav til oppfølging og prøvetaking for å kunne avdekke eventuell smitte på et tidlig tidspunkt.

– På de åtte anleggene som er båndlagt anslår jeg at det er rundt åtte til ni millioner fisk, sier Toril Celius, førsteinspektør og veterinær i Mattilsynet avdeling Trondheim og omland.

Totalt har de åtte anleggene en maksimal tillatt biomasse på i overkant av 38000 tonn ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Selv om det ikke er så mye fisk som det kunne vært i merdene er det fremdeles mye fisk som nå kanskje må slaktes.

– Vi vet at de to Salmaranleggene Ørnøya og Ørnøya II, hvor den første mistanken kommer fra, til sammen har 1,7 millioner fisk. Om det viser seg å være smittet vil fisken raskt bli slaktet ut.

Matfisk

Viser det seg at fisken bare er smittet, men ikke syk, vil fisken kunne slaktes og selges.

– Dette er først og fremst en fiskesykdom som kan ha svært alvorlige konsekvenser for fisken, men som ikke er skadelig for mennesker. Når det er sagt skal det aldri slaktes syk fisk til konsum, forklarer Celius.

Og når det gjelder de to lokasjonene hvor det er mistanke om sykdom er det et forhold til som avgjør hvorvidt fisken kan selges.

– Der er fisken blitt behandlet med et legemiddel som gir ekstra lang tilbakeholdstid før den kan slaktes for konsum, men vi har nå tatt prøver som vil avdekke hvor mye reststoff som er igjen i fisken.

Er verdiene under et gitt nivå kan fisken spises, men det er Mattilsynet som tar den videre vurderingen der. Både svarene på ILA-testen, og svarene på hvor mye av lusemidlet som er igjen, håper de nå å få så raskt som mulig.

Samarbeid

– Hva kan oppdretterne i området gjøre for å begrense smitten?

– Det viktigste er å få ut fisken så raskt som mulig. Smitten følger jo fisken. I det området der er de veldig flinke til å ha både felles retningslinjer og beredskap som alle følger, sier Celius og legger til:

– De stiller ofte enda strengere krav til seg selv enn det vi stiller som ekstra sikkerhetstiltak i slike sammenhenger.

– Jeg har et inntrykk av at regionen vår ligger langt frem når det gjelder samarbeid mellom aktører. Det går blant annet på felles utsettingsstrategier og perioder med brakklegging av anlegg der vi gjerne er litt i forkant av regelverk. I tillegg er vi flinke til å informere hverandre om når det er nødvendig å iverksette ekstraordinære tiltak, sier Måseøval.

Uhell

Bakgrunnen for mistanken om smitte var et funn under en rutinekontroll på de to Salmar-anleggene. I juli i fjor ble det ved et uhell sluppet ut blodvann fra slakting av ILA-smittet fisk etter en oversvømmelse på Salmars slakteri på Kverva, syv kilometer sør for anlegget som nå mistenkes smittet.

I etterkant av dette ble alle anleggene nord for Frøya pålagt ekstra testing frem til og med april i år. Det var en av disse kontrollene som førte til at Salmar varslet Mattilsynet. Til tross for utslippet kan ikke tilsynet på nåværende tidspunkt konkludere med at smitten kommer fra det utslippet. Det vil først bli klart når alle tester er gjennomført.

I bakkant av nyheten om ILA-mistanken har verdien på aksjene til både Salmar og Marine Harvest, som eier to av anleggene i området, falt. Men dette kan også ha sammenheng med en liten nedgang i lakseprisen den siste tiden.