– Å sende våre barn til internatskole er et valg vi har tatt. Visst savner vi dem mens de er borte. Men de kommer hjem igjen, som regel hver helg, sier Anna Sparrok, mor til Mia Erika.
Samlingen rundt bordet fredag kveld er den beste. Da er det tid for den gode samtale. Praten går på sørsamisk.
– Vi oppsummerer det som har skjedd i løpet av uken som gikk og legger planer for uken som kommer. Så spiser vi god mat. Som regel er det reinsdyrtaco. Det er kvalitetstid, forteller Anna.
Prøvd flere alternativer
Vi er ikke på hjemmebesøk, men derimot på Åarjel-sameniej skuvle, som ligger idyllisk til med utsikt over Snåsavatnet. Internatet er adskilt fra selve skolen. Elevene har undervisning. Derfor er det stille og rolig på internatet akkurat nå. Anna Sparrok har tatt plass ved bordet i ett av oppholdsrommene. Denne dagen har hun tatt turen fra Namsskogan til Snåsa fordi hun har jobb som språklærer i den samiske barnehagen som holder til i samme bygning som sameskolen.
– Med denne jobben får jeg av og til muligheten til å stikke innom og ha litt ekstra kontakt med Mia Erika i løpet av uken.
Anna Sparrok og Mads Kappfjell har tre døtre. Mia Erika er den yngste. Lene Cecilie er 18 år og andreårselev ved Grong videregående skole. Ina Therese er 20 og ferdig med videregående. Nå har hun begynt som reindriftslærling hjemme på Smalåsen.
Anna forteller at det ikke uten videre var klart at de to eldste døtrene skulle gå på internatskolen. Flere alternativ ble prøvd. De kunne begynne på den ordinære skolen i Namsskogan om høsten. Når reinen ble flyttet ut til Nærøy om vinteren ble døtrene med på lasset og gikk resten av skoleåret ved skolen der. Ett år gikk de på den samiske skolen i Hattfjelldal.
– Vi har testet flere muligheter. Da Mia Erika skulle begynne på skolen, var det ingen spørsmål. Internatskolen på Snåsa er den beste løsningen for vår familie.
Internatet er deres hjem
Anna Sparrok er opprinnelig svensk og har selv gått på internatskole. Derfor har hun solid bakgrunn for egne meninger.
– Her på Snåsa får elevene den beste språkopplæringen. Her får de den beste undervisningen i samisk kultur og historie. Språk går som en rød tråd gjennom all læring. Lærerne er kjempeflinke til å lage eget undervisningsmateriale. Alle blir sett. Elevene får det de har krav på og enda litt til, oppsummerer hun.
Av og til har hun følt belastningen med å sende barna av gårde, men i det store og hele har det gått greit.
– Elevene her trenger ikke forsvare seg, de trenger ikke å tenke hele tiden på at de er samer. Ingen elev risikerer å få spørsmål som «der du kommer fra, bor dere i lavvo?». De er på et internat der de hele tiden er under tilsyn. Mens de går på skolen, er dette deres hjem. Her vet de at det er trygt og godt.
Knytter sterke bånd
I Snåsa er det musikkskole og en rekke fritidsaktiviteter som elevene ved den samiske skolen får ta del i. Dermed får de lett kontakt med mange andre barn i bygda. Elevene har dessuten vært involvert produksjonen av den sørsamiske barne-tv-serien «Laara og Leisa».
– Internatelevene er ikke ensomme. De tar del i aktivitetene og er en sammensveiset gjeng.
Anna Sparrok påpeker at elever som bor på internat knytter veldig sterke bånd.
– De blir som søsken. Selvsagt kan de bli uenige, slik som søsken flest. Men det går fort over. Våre døtre har ingen brødre. Men her har de fått sine brødre, sier Anna Sparrok.
Hun har dessuten erfart at døtrene hennes er blitt selvstendige i tidlig alder.
– Mia Erika har lært å pakke sakene sine og dratt av gårde fra hjemmet, vekk fra foreldrene helt siden hun var seks år. Hun har lært å ta hånd om sitt. Hvis noe skjærer seg, er hun vant til å ordne opp selv. Det er en bra egenskap.
Tidene har forandret seg fra skolen ble etablert i 1968. Da kunne ungene være borte helt fra jul og frem til sommeren. Begge foreldrene var som regel opptatt med reindriften. Nå er det ikke uvanlig at én av foreldrene er mer hjemme og har jobb utenfor reindriften. Da er det ikke samme behov for å sende barna på internatskole.
Åarjel-sameniej skuvle har et undervisningsopplegg tilpasset syklusen i reindriften. Det betyr at elevene jobber inn noen ekstra fridager, slik at de kan være til stede under viktige faser av reindriften.
– Vi som foreldre trenger ikke argumentere for at ungene skal være med på dette. Det slipper vi her. Alle vet hva som gjelder. Visse ting kan en ikke lære gjennom å lese bøker, man må fysisk gjøre det. Skolen er bra. Internatet er bra. Det er synd at ikke flere ser kvalitetene og hvilken betydning den har for sørsamisk språk og kultur, sier Anna Sparrok.