For ikke lenge siden fremgikk det av media at formannskapet i byen vår hadde vedtatt at det var helt uaktuelt å bygge i Høyskoleparken. Det gjaldt for all fremtid. For så vidt gledelig ved første øyekast, men omtrent umiddelbart skrev jeg i avisa at det neppe kunne være mange som trodde på dette, og det var vel ikke noen som var i tvil om at jeg hadde rett. Slik tvil hadde heller ikke de som deltok i arkitektkonkurransen, de hadde parken med i sine planer. De tar selvsagt heller ikke Trondheim bystyre på alvor.

LES OGSÅ: Høyskoleparken er en vberdi, ingen barriere

Alle er kjent med at dette bystyret er en meget løs gelé som bl.a.innehar norgesrekorden i rasering av natur, især dyrket mark. Rasering av Høyskoleparken er barnemat for en slik forsamling, som stort sett går i takt. Tross alt ble jeg forbauset over hvor tidlig snuoperasjonen kom. Allerede nå uttaler bystyremedlemmer seg i alle retninger, især i retning av at det nok ikke var så alvorlig ment, dette med at man ikke skulle bygge i parken. Jeg synes nok at idealisme og sunn fornuft sprakk overraskende tidlig, selv til Trondheim bystyre å være.

LES OGSÅ: Politikerne godtar bygging i parken

Så der står vi. Universitetets rektor vet at han kan få gjøre akkurat som han vil både med parken og andre ting, og han er en forstandig mann og tar den tiden han trenger. Men vi andre kan neppe føle oss stolte over vårt bystyre, som altså innehar den tvilsomme norgesrekorden som er nevnt ovenfor. Det har jo forsyne meg vist seg at vi ikke engang kan stole på småpartier som SV og MDG. Av og til synes de nok at de på en måte må betale litt for at de har fått lov til å være med å leke. For mitt vedkommende er det dessuten helt ubegripelig hvorfor det er så viktig å presse alle universitetsbygninger sammen på et lite område. Jeg har hatt nær kontakt med alle våre tre største universiteter, ved to av dem har jeg studert og ved to har jeg undervist – i mange år.

Les også: Fortsatt ustø kurs mot nye NTNU

Les også kommentaren: Idékonkurransen blir arrangert på feil tidspunkt

Ikke på ett eneste tidspunkt har jeg følt behov for å sitte i samme rom som historikere, matematikere eller sangpedagoger, med all respekt for disse faggruppers nødvendighet og dyktighet. Og det var i tiden før elektronikken slo til for alvor. Og nå ser det ut til at det behov jeg slett ikke hadde, langt på veg har blitt et «must». Forstå det den som kan.

Les mer om campusprosessen her.

Men i denne omgang: Rasering av Høyskoleparken står svært godt i stil med rasering av Nidarø-området. Det er samme gjengen som står bak. Og de slipper å stå til regnskap nå. Det kan fort bli verre med ettermælet.