Spillefilmdebuten til Jonas Matzow Gulbrandsen ble tatt ut til filmfestivalen i Toronto hvor den fikk mye ros fra internasjonale anmeldere. Det kan forstås. Sjelden kommer debutfilmer så gjennomført og avklart i form som «Skyggenes Dal».

Det vises at Guldbrandsen er utdannet på filmskole i Polen. Mennesker og landskap er umiskjennelig norsk, men det er drag av noe østeuropeisk over lyd og bildespråk. I en film hvor bilder, musikk og følelser får tyngre plass enn ord.

Oppspillet antyder skrekkfilm, med sauer tatt av rovdyr og en mystisk, forlokkende skog som stimulerer fantasi og frykt hos seksårige Aslak som filmen er bygget rundt. Adam Ekeli gjør seg godt i hovedrollen. Musiker John Olav Nilsen dukker opp i en birolle som kan minne om sjakkspilleren i Bergmans «Det syvende segl».

Filmens fremste kvaliteter er hvordan den nærmer seg vanskelige og skremmende spørsmål for et lite barn og forsøker å skildre det fra barnets perspektiv. Noen vil kanskje oppleve filmen sjenerende langsom. På den annen side får den til mye av det den prøver på.

Musikken til Zbigniew Preisner og fotograferingen til Marius Matzow Gulbrandsen løfter en historie som er så luftig at filmen er lettere å bli imponert av enn revet med av. Samtidig er det noe befriende over perspektiv og bildefortelling som gir store forventninger til fortsettelsen til Matzow Gulbrandsen som filmskaper.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG

Les også anmeldelsen av premiereaktuelle «Geostorm»