«Kjære Bent Høie, du vil vi skal dra hjem 6-8 timer etter fødsel. Jeg dro hjem etter to døgn. Det ble for kort for meg. Jeg trengte hjelp og omsorg» skriver Stephanie Palomino Davadi i dette debattinnlegget.

Høyre ønsker at kvinner skal raskere ut av fødeavdelingene, noe jeg reagerer kraftig på.

Jeg skal ikke gjøre dette innlegget langt, for jeg holder fortsatt på å bearbeide alt som skjedde, og jobber meg inn i den nye hverdagen, etter å ha født for bare noen få dager siden.

Først vil jeg presisere og si til jordmor, legestudent og min samboer, som var der under fødsel: Tusen takk for god hjelp, støtte og veiledning. Helt fantastisk godt jobba av dere alle. Også til dere som tok dere av meg etterpå, takk!

Les også om: Barselbråk i Høyre

Ble innlagt

23. mars klokken 14.15 ble jeg innlagt på sykehuset med seks centimeter åpning og var rimelig klar for fødsel. Da jeg fikk denne beskjeden, ble jeg litt i sjokk, for jeg hadde sett for meg noe helt annet. Jeg merket stress i rommet, og skjønte fort at dette var noe som ikke kom til å ta så veldig lang tid.

Klærne ble tatt av, bassenget ble fylt opp, riene presset på, jeg ble lagt oppi vannet. Hva som skjedde etterpå husker jeg faktisk ikke. Det gikk altfor fort.

Min vakre sønn ble født 15,14. Der lå jeg i badekaret med en sønn og en navlestreng på brystet. Jeg kunne ikke fatte at det der var mitt barn, det var både rart og jeg var litt i sjokk. For noen kan jo dette være en drømmefødsel, for meg ble det et sjokk.

Les også: - Jeg drar ikke herfra før barnet er ute

Ganske fullt

For i løpet av de ni månedene jeg har gått gravid, hadde jeg sett for meg noe helt annet, spesielt etter en del episoder med «fødeavdelingen» på kanal FEM på TV.

Etter fødselen får vi nemlig beskjed om at det er ganske fullt på sykehuset og barselhotellet, og at samboeren min kanskje ikke får overnatte med meg. De sier at jeg kanskje blir plassert på et rom med en annen kvinne som nettopp hadde født.

Jeg blir lei meg, redd og urolig. Jeg har jo akkurat født et barn, og er fortsatt i sjokk, jeg trenger min samboer akkurat nå. Etter noen timer med venting, så får han likevel overnatte. Jeg er fortsatt i sjokk og får ikke sove.

Les også Karen Løvendahl Mogstads kommentar: Det virkelige gullet

Er bare trist

Dagen etterpå blir vi lagt inn på barselhotellet. Dette gledet jeg meg til, for her har jeg fine opplevelser fra før. Det kommer besøk, jeg kjenner meg enda mer sliten. Jeg er trist. Og kjenner en klump i magen.

Jeg gråter og gråter. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det gjør vondt i magen. Jeg ser på min nyfødte sønn og blir glad for det jeg ser, men følelsene er ikke der. Jeg er bare trist. Vi skal overnatte, jeg får ikke sove.

Dagen etterpå skal vi hjem. Jeg kjenner jeg får vondt i magen. Hvordan blir det når man kommer i leiligheten med baby? Nå har jeg ingen jordmødre som går i gangene og som kommer inn til meg om jeg er urolig. Nå må jeg klare meg alene!

Opptatt av debatt? Les også: Trondheim kommune har i sin grenseløse sjenerøsitet lenge tilrettelagt gratis fotbad for fotgjengere

Kommer hjem

Vi kommer hjem. Jeg er fortsatt trist. Første natt hjem, jeg får ikke sove. Angsten bygges opp. Andre dag hjem, fortsatt trist. Jeg får ikke sove.

Nå går det fire dager uten søvn, jeg har en stor klump i magen, jeg er trist og gruer meg til å legge meg på kvelden.

Som man kan forstå, så er dette en veldig traumatisk og vanskelig tid for en kvinne som akkurat har født.

Kjære Bent Høie, du vil vi skal dra hjem 6–8 timer etter fødsel. Jeg dro hjem etter to døgn. Det ble for kort for meg. Jeg trengte hjelp og omsorg. Jeg skulle ønske jeg kunne være der en natt til, eller kanskje to. Jeg vet ikke, men jeg hadde aldri klart å dra hjem etter seks timer. Da vet jeg rett og slett ikke hvordan det hadde gått.

Mer debatt: Denne uka felles trærne våre, og en gammel villaeiendom fra 1925 har mistet alle sine store trær

Alle er forskjellige

Vi er alle forskjellig, fødsler er forskjellig. Reaksjoner er forskjellig og følelsene er forskjellig.

Kroppen reagere forskjellig, og man vet ikke hva som er riktig eller galt. Er det noe som er riktig eller galt?

For noen kvinner er det vanskelig å si fra at de trenger lengre tid. Da må vi ha et system som ivaretar alle sammen – og ikke bare de mest ressurssterke som står på sitt. Standarden bør være at man får så lang tid man trenger – så får de som ønsker å dra hjem raskere mulighet til det.

Hvis du får igjennom ønsket ditt Bent, så er jeg redd for at det vil skape store konsekvenser for mange kvinner der ute, spesielt de unge, som fra før av er presset av dagens samfunn av ulike «influencere», som gir bilder av hva som er «det perfekte liv».

Og hva med dem som ikke tør å snakke om det? De som ikke får bearbeidet en fødsel? Skal du da sitte og holde dem i hånden og hjelpe dem ut av situasjonen?

Hør våre kommentatorer og gjest Ingrid Skjøtskift snakke om ordførerkandidaturet, Høyre-landsmøtet, Trøndelag Ap og D.D.E.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter