I klassisk krim er det sentrale spørsmålet hvem gjorde det. Karin Fossum har gjennom hele sitt krimforfatterskap søkt å tøye sjangerens grenser, og samtidig bruke krim til å fortelle noe om menneskers livsvilkår i Norge og verden i den tiden vi lever i.

I sin kanskje beste roman siden «Elskede Poona» lykkes hun med begge deler. Hennes faste politietterforsker Konrad Sejer er på et vis sentral også her, og vi får innblikk i noen av hans tanker fra den allvitende fortelleren. Men som i de fleste av Fossums senere bøker er den mistenkte ugjerningsperson romanens sentrale aktør - og det er gjennom hennes observasjoner vi får best innblikk også i Sejer.

Åpningen er briljant. Vi møter Hviskeren, Ragna Riegel, i sitt første avhør med Konrad Sejer. Vi vet hun er mistenkt for noe, men ikke hva. Gradvis og møysommelig avdekkes forhistorien, gjennom innblikk i forhørs-situasjonen og i den detaljerte forklaringen hun hvisker frem.

Ragna Riegel er en typisk Fossum-hovedperson. Hun jobber i kassa på Europris, kan bare hviske etter at en operasjon slo feil for mange år siden, bor alene, har mistet kontakten med sin eneste sønn som hun fikk da hun var 16 år. Han er også hennes stolthet, ettersom han er direktør på et hotell i Berlin. Tror hun.

Som leser vet en ikke helt hva en skal tro, hvor pålitelig historien til Ragna Riegel er. Er hun blitt truet på livet av en ukjent person, er mordet som etter hvert avdekkes en form for selvforsvar?

Karin Fossum må tøye grensene, men samtidig beholde respekt for sjangerens grunnleggende elementer for at hennes romaner skal fungere optimalt. Det gjør det her. Hun har skrevet en rystende god historie om et menneske som kunne vært naboen vår (og vel så det), tatt utgangspunkt i norsk dagligliv av i dag. Så har hun tøyd strikken, gjort forholdene mer ekstreme.

Og samtidig har hun beholdt et grunnelement i klassisk krim, katt og mus-leken mellom forfatter og leser. For «Hviskeren» er ikke ren sosialrealistisk tristesse. Den har sine doser humor, og intrigen er såpass mystisk og har såpass til twist at vi etter at vi tror vi har skjønt alt, plutselig ikke aner hva vi skal tro.

Men vi vet at Ragna Riegel er en romankarakter vi kommer til å huske lenge.