«Jeg er sterkt uenig i retorikken, med begrunnelse i 6–7 års jobbing med- og fagkompetanse på overgrepstematikken» skriver Elin Skjeltorp i dette debattinnlegget.

Justisministeren kaller pedofile overgripere monstre som skal tas – lik og del – og får heltestatus. Jeg er sterkt uenig i retorikken, med begrunnelse i 6–7 års jobbing med og fagkompetanse på overgrepstematikken, og blir kalt pedofil, hore, dumme faen, en vits, syk i hodet, drittunge, overgriper, kynisk, overgripernes høye beskytter osv. i kommentarfeltene.

At retorikken til justisministeren og flere andre aktivt kan hindre avdekking av pågående overgrep, og vanskeliggjør forebygging av overgrep, er tydeligvis ikke relevant.

Opptatt av debatt? Les også: Jeg ble fillerista av filmen og sjokkert da vi fant ut at den er tillatt for barn over 12 år

Overgripere har kke grønne neser

I tillegg er en slik retorikk en slags anerkjennelse av borgervernmentaliteten vi ser blir godtatt i samfunnet, uten å tenke på rettssikkerhet for verken overgrepsutsatte eller den potensielle overgriperen som må gjennomgå etterforskning, sak og dom i sosiale medier.

Jeg har ett spørsmål: Dersom det er monstre du ser etter når du ønsker å hjelpe barn utsatt for pågående overgrep, vil du da greie å tro at det er den snille moren, den hyggelige naboen, den engasjerte treneren, den greie bestefaren?

Overgripere går ikke rundt med grønne neser. De grusomhetene de gjør mot barn er ikke synlig for resten av samfunnet. Du ser ikke etter et monster – du ser etter hvem som helst.

Mer debatt: Barnet mitt var knapt i stand til å leke med andre barn. Men se på henne nå!

Ikke «ødelagt for livet»

Dessuten, alle overgrepsutsatte er ikke «ødelagt for resten av livet», jf. gjentatte utsagn i NRK Debatten. Ingen mennesker er ødelagt. De bærer med seg livet og virkningene av det. Men ødelagte? Nei. Å stigmatisere overgrepsutsatte på den måten hører et annet tiår til, og jeg trodde vi var ferdig med det.

Hele dette feltet, med alle nyanser, er et enormt stykke arbeid som vi ikke løser med hat, stigma, kunnskapsløshet og populistiske lik og del-bilder. Det krever et tett samarbeid mellom alle aktører som jobber med saken, på nasjonalt og lokalt nivå. Med et traumebevisst, adekvat og spesialisert tilbud til denne gruppen, så kan de som så mange andre mennesker med utfordringer i livet, greie å få et godt liv. Det koster penger.

Vi trenger dialog – og at styringsinstansene lytter til kompetansen som finnes. Dette er en intens bønn om nettopp det, Sylvi Listhaug: La oss snakke sammen, lytt til oss!

Hør våre kommentatorer og gjest John-Peder Denstad snakke om fagbevegelsen, Ap, NRK, navnetrender og småfuglene

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter