Vårt barn er hyperallergisk mot egg. Nesten alle uhell har skjedd i regi av skole og SFO, skriver mamma til hyperallergisk barn i dette debattinnlegget.

I Adressa 10. august er det en artikkel om at eksperter fra St. Olav mener det er galt av skoler å forby nøtter, egg osv. på grunn av allergiske barn. Jeg vil ikke her ta standpunkt om forbud er riktig eller ikke, men temaet er mer komplekst enn det som kommer frem. Det høres så fint ut å kunne «.. mestre sin allergi..», men det er bare vakre ord.

For to år siden kom Helsedirektoratet med nye retningslinjer: - Nøttefrie skoler er ikke optimale.

Mitt barn blir ikke syk av å sitte ved siden av en som spiser nøtter eller egg, men alt sølet som barn produserer på pulten når de spiser kan gjøre det sykt. For skoler kan det være enklere med et forbud enn å følge opp hygiene med grundig vask der hvor allergenene er spredt.

Å passe på hvem som spiser hva, og deretter vaske etter dem, krever en god del av lærerne. Slik blir dette ikke bare et spørsmål om å være hysterisk og redd, men et spørsmål om ressurser i en travel hverdag. Vårt barn er hyperallergisk mot egg. Nesten alle uhell har skjedd i regi av skole og SFO. Noen som glemte hva barnet var allergisk mot, noen som byttet om på bollene, barn som hadde laget eggerøre på skolekjøkkenet og etterpå dro med seg «forurensning» til klasserommet, for å nevne noe.

Etter gjentatte episoder så vår skole ingen annen løsning enn å forby egg, da de ikke klarte å passe godt nok på. Den siste setningen i artikkelen provoserer meg veldig: «Når de får avklart at allergien ikke er farlig..». Å ligge på sofaen resten av dagen med så store magesmerter at du bare ynker deg, harker og hoster fordi halsen føles tett, det renner av øynene og du har ekstrem sykdomsfølelse i hele kroppen; det er ikke en måte å lære at allergien er ufarlig. Mulig leger mener at noe kun er farlig hvis du dør av det, men vi «vanlige» folk setter grensen før det.

Jeg forstår at noen foreldre er mer hysteriske enn nødvendig, men å bagatellisere våre problemer på denne måten er en fornærmelse mot dem som faktisk blir alvorlig syke av svært lite. At foreldre bekymrer seg for sine barn er slik det skal være.

Hvis noen overdriver må de først bli møtt med empati og forståelse, før de ved hjelp av grundig informasjon kan lære å dempe angsten de måtte ha. Ikke ufølsomme og overlegne helsepersonell som mer eller mindre ber deg om å ta deg sammen. Her er det neimen ikke bare foreldrene som har noe å lære!

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter