Til skogs for å bli integrert

Kurset skal gi de fem flyktningene mulighet til arbeid og inntekt i den nye hjemkommunen.

- Målet er å gi dem arbeid slik at de vil fortsette å bo her og klare seg selv. Alle uttrykker et sterkt ønske om å være til nytte og bli selvstendige innbyggere, sier Ragnhild Løvseth Øverland, flyktningekoordinator i Rennebu.

29 år gamle Amahadari Teklemicael kom fra et av verdens verste diktaturer til Berkåk . Etter snart tre år, har han ingen problemer med å gjøre seg forstått på norsk. Han er gift, og det eritreiske paret har to barn som er født i Norge.

Amahadari er en av de eritreiske flyktningene som har gått på skogbrukskurs i Rennebu. Snart får de kursbeviset som viser at de blant annet har lært skogplanting, rydding, bruk av motorsag og felling.

- I Eritrea bodde jeg i en landsby. Jeg kunne ingen ting om skogbruk før jeg kom til Norge. I Eritrea gikk jeg på skole for å bli landmåler. Kurset er en fin mulighet for oss til å komme i arbeid. Vi vil gjerne fortsette å bo her. Familien trives godt på Berkåk, vi har norske venner og folk er veldig hjelpsomme, sier han.

Også Kiflay Ghebreab har vært på skogbrukskurs. Han har fått opphold i Norge, og kom til Rennebu for ett og et halvt år siden. 29-åringen er gift, men kona bor foreløpig i Eritrea.

- Jeg vokste opp på landsbygda, og ble kalt inn i militæret. Faren min er bonde, men landbruket i Norge er noe helt annet enn det jeg er vant til. Jeg liker godt å jobbe i skogen, og kan tenke meg å drive med det sammen med en annen jobb. Jeg skal begynne på videregående skole, og vil utdanne meg til snekker, sier Kiflay.

Veien til arbeidslivet

For å få flyktninger i jobb, er det innført et obligatorisk introduksjonsprogram i kommunene.

- I tillegg til undervisning i norsk og samfunnsfag, gir programmet arbeidsrettet undervisning. Skogbrukskurset er et pilotprosjekt, sier Ragnhild Løvseth Øverland. Hun arbeider med bosetting og integrering av flyktninger i kommunen.

Kurset krever ikke videregående utdanning, noe de eritreiske flyktningene mangler foreløpig. Tre av dem skal starte på videregående i yrkesfag til høsten, de to andre har ikke kommet så langt foreløpig.

- Opplæring i skogbruk er veldig relevant i Rennebu. Det er ikke meningen at de skal arbeide med dette på heltid, men vi håper arbeid i skogen kan bli et supplement under den videre utdannelsen, eller i kombinasjon med andre jobber, sier Øverland.

Rennebu har tatt mot omkring 50 flyktninger siden 2013. Kommunen har vedtatt å ta imot nye flyktninger også i år og neste år.

- Folketallet i kommunen synker, og gjennomsnittsalderen øker. Bosetting av flyktninger kan også sees som hjelp til å stabilisere og kanskje øke folketallet i kommunen, sier Øverland.

- Dette er symbolpolitikk

- Listhaug snakker omsider om integrering

Forslag fra skognæringen

Skognæringen har hatt ansvaret for opplæringen av flyktningene gjennom kursopplegget Aktivt Skogbruk. Det var også skogeiere som tok initiativ til kurs for flyktninger. Rennebu landbrukstjenester har påtatt seg arbeidsgiveransvaret. Sør-Trøndelag fylkeskommune har gitt støtte til innkjøp av verneklær, motorsager og annet utstyr.

- Mange har bidratt for å få gjennomført prosjektet, sier Nils Petter Gundersen, leder for Rennebu-Oppdal skogeierlag.

Han er bindeledd mot skogeiere som ønsker å leie inn eritreerne til oppdrag.

- Mange har behov for hjelp til å få utført oppgaver som planting, rydding og annen skogskjøtsel. Jeg håper skogeierne kjenner sin besøkelsestid, sier Gundersen.

Det er mange oppgaver å ta tak i, sier fagansvarlig for skog, utmark og miljø i Rennebu, Ståle Solem.

- Rundt oss gror kulturlandskap og beiter til over alt. Rydding vil gjøre områder tilgjengelig for beite igjen, og dermed for produksjon av mat. Disse oppgavene blir i stor grad ikke utført i dag. Rydding må også stort sett gjøres manuelt. Eritreerne tar ikke arbeidet fra noen, sier Solem.

Borettslag møblerte leiligehet for flyktninger