Roboter vil endre arbeidslivet. Det fikk Alexandra Bech Gjørv, ny konsernsjef i Sintef, si på hele forsiden. Og så, denne uka har vi blitt fortalt at i BN Bank er det roboten Robbie som vurderer om det blir lån eller ikke på meg.

Tullete fremtidsvisjoner, dikt og fanteri. Eller vent, maskinvaren Robbie er jo allerede på plass. Og vent enda litt, flere forskere mener at halvparten av dagens jobber er erstattet av teknologi innen 20 år. Noen yrker vil forsvinne helt, som butikkansatte, sveisere og maskin-operatører. Gjørv gir også dette eksemplet: Frisøren vil jobbe med frisyren, så kan en robot vaske håret og gi hodebunnsmassasje.

Men hallo! Jeg kan jo ikke småsladre med en robot, og vil den legge kjærlighet og omsorg i den mekaniske massasjen sin?

Jeg kjenner meg litt gammel nå, for jeg merker at roboter skremmer meg. Jo jo, så stiller visst maskiner diagnoser bedre enn leger, men kan jeg si til den at diagnosen skremmer meg? Vil den trøste, gi meg en klem? Jeg hører jo at innvendingene vil komme, at et menneske selvsagt skal ta akkurat den biten. Men bare vent, trøste- og klemmefunksjonen forsvinner nok i en effektiviseringsrunde.

Jeg har googlet og lest mye om roboter på nyåret. For skal de ta over verden? Skal se det starter med robotstøvsuger i stua hjemme, så plutselig tar den bussen inn til byen for å gjøre jobben min. Jeg kan kanskje punche inn noen stikkord til en reportasje før den drar, og vips! Der kom saken rett ut på adressa.no gitt. Og så skal den vel lage middagen min også da og passe ungene mine, plastre dem og gi dem selvtillit og nattakos. Den blir sikkert etter hvert bedre på alt dette enn meg, og jo da, det høres jo unektelig veldig behagelig ut, både å slippe å lage middag og skrive lange reportasjer. Men hva med meg da? Jeg vil jo gjerne at det er behov for meg, jeg knyter gjerne skolisser og pusser rennende neser. Jeg kan ikke sitte og stirre inn i peisen hele vinteren, mens gulvet støvsuges av en robot, før roboten er ungenes leksehjelp.

Nei da, sier ekspertene. Selvsagt skal ikke robotene ta over, og vi må fortsatt jobbe. I alle fall noen, for noen må programmere robotene og vedlikeholde dem. Og disse må ha lang og fagtung utdannelse. Hjelp! Jeg kan ingenting om teknologi, kan knappest bytte lyspære. Maskiner gjør jobben bedre og billigere enn mennesker, uttaler forskere, og én av dem sier: En robot blir aldri sur eller lei seg, og den har en forutsigbar produktivitet. Ja vel da, så er min produktivitet av og til litt lav, fordi jeg er litt trøtt eller rett og slett er pottesur. Robbie i BN Bank er aldri nedstemt eller sliten, han bare jobber og jobber. Godtar og avviser lånesøknader, tar seg ikke kaffepause engang. Så 1-0 til ham der altså.

Men, er det han som smiler når de morragretne kollegene kommer på jobb? Forteller dem at de er pene i tøyet i dag og vil noen ha en kopp kaffe? Nei, tenkte meg det, ja. Så da er det i alle fall 1–1 idet fremtiden banker på døra.

ann.iren.bevre@adresseavisen.no