Daglig utsettes barn og unge for mobbing, mishandling, omsorgssvikt og andre humanitære lidelser. Hva er det vi holder på med i rike Norge?

Å se ressursene i annerledeshet er en kunst. Det er det som må til for at alle skal føle seg verdsatt.

I Norge øker forskjellen mellom rike og fattige, og vi er ikke gode nok til å skape et samfunn som tar vare på barn og unge rammet av humanitær lidelse.

Les også: Hennes siste minne fra ungdomsskolen og avslutningsfesten ble å sitte stille og trist i baksetet

De aller fleste barn og unge i Norge har en privilegert oppvekst, sett i sammenligning med mange andre steder i verden. Norge ble senest i år kåret til verdens beste land å bo i. Men baksiden av medaljen er at de som ikke får trygge og gode oppvekstvilkår risikerer å bli fremmedgjort og ekskludert av et samfunn som sikter på å være så perfekt som mulig.

Les også: - Med mer handlekraft hadde ikke problemene behøvd å bli så store

I mitt møte med barn og ungdom som har vært uheldige og falt på skyggesiden av samfunnet, blir jeg til stadighet overrasket over hvordan vi som samfunn gang på gang svikter de som trenger oss mest. Hvorfor har ikke de blitt plukket opp av systemet?

Les også: - Med mer handlekraft hadde ikke problemene behøvd å bli så store

Mathias på 18 år er én av dem som forteller om en mindre glansfull oppvekst i Trondheim:

«Æ plages med ganske mye ting i livet.

Æ har mange diagnoser som er hypergenetiske adferden forstyrrer og depresjon som kommer alt får ofte og fotografiske hukommelsen og flashback.

Æ har blitt mobbet i hele mitt liv på grunn av stamming å på grunn av et stort mageproblem som æ har hatt siden æ hvar litt til æ ble 15 år.

Æ har vore i et hart miljø men det vet ikke min familie eller mine nærmeste.

Æ har mista altfor mange gode venner å familie på grunn av depresjon å rusmidler.

Æ vet at ale plages ganske mye med ting i sit live så e det, noen er sterke og mange er svake på ting.

Ale har sine problemer med ganske har ting i sitt liv det er ikke noe vi kan gjøre med det dessverre. Jo det er faktisk noe vi ale kan gjøre noe med.

Det æ ikke skjønner vi ale er jo mennesker kofer får ikke ale mennesker den samme hjelpen som vi ungdommer trenger hjelp til. Vi blir sett ned på.»

Utdraget over er hentet fra et Facebook-innlegg Mathias har skrevet. At han har ADHD og medfødte lese- og skrivevansker har blitt brukt mot ham som grunnlag for at han er et urolig og uskikkelig barn. At han stammer, har blitt brukt som grunnlag for mobbing og fysisk og psykisk vold siden han begynte i barnehagen. Han har byttet skole utallige ganger for å unnslippe mobbere, og byttet by fem ganger i løpet av de få årene han har levd. Han var en kasteball mellom offentlige instanser helt til han var 18 år. Mathias har så å si ikke vært på skolen siden han begynte i 8. klasse, med god grunn. Hvorfor skal han ha tillit til et samfunn som har sviktet ham hele livet?

I Norge øker forskjellen mellom rike og fattige, og vi er ikke gode nok til å skape et samfunn som tar vare på dem som er rammet av humanitær nød. Barn og unge er de som utsettes for flest humanitære utfordringer i Norge i dag. Røde Kors og Statistisk sentralbyrå har sammen laget en rapport som kartlegger de største humanitære utfordringene i landet. Av de åtte gruppene som peker seg ut, er sju direkte eller indirekte knyttet til barn og unge.

LES OGSÅ: Innskjerping av loven for å stoppe mobbing

Før Mathias falt ut av skolen, var han én av 63.000 skoleelever som opplever mobbing. Samtidig melder 17 prosent av ungdomsskoleelevene at de er mye plaget av ensomhet, og hele 12 prosent av alle unge i Trondheim er mye plaget av depressive symptomer. Én av ti barn i Norge vokser opp i fattigdom, 4196 av disse i Sør-Trøndelag. Er det slik av vi unnlater å bry oss om disse barna som ikke passer inn i det perfekte bildet av Norge?

Røde Kors krever at norske myndigheter drastisk trapper opp innsatsen for barn og unge. Vår rapport avdekker systemsvikt og store hull i barn og unges sikkerhetsnett. Røde Kors mener at myndighetene må sette oppvekst først, og styrke innsatsen gjennom flere grep.

For det første må alle kommuner jevnlig kartlegge og vurdere barn og unges oppvekstmiljø og sårbarhet. Kommuner med særlige utfordringer må havne på en egen liste for kommuner med utfordrende oppvekstvilkår som utløser ekstra ressurser og oppfølging.

LES OGSÅ: Hennes siste minne fra ungdomsskolen og avslutningsfesten ble å sitte stille og trist i baksetet

For det andre må myndighetene styrke opplysningsarbeidet om digital mobbing og skolene må få et større ansvar for å ta tak i og håndtere hets, mobbing og vold som utøves gjennom sosiale medier. En av de største utfordringene knyttet til psykisk vold, mobbing og utestengelse blant unge er at en stadig større del av dette foregår over digitale medier og er gjerne skjult fra foreldre og lærere.

For det tredje bør regjeringen lovfeste forebyggende tiltak til barn og unge. I dag blir fritidstiltak og sosiale møteplasser for ungdom ofte nedprioritert fordi de er ikke lovpålagt. I Sør-Trøndelag er det mindre enn halvparten av alle ungdomsskoleelevene som mener at det finnes et godt tilbud av lokaler til å treffe andre unge på fritiden.

Sist men ikke minst må det etableres lokalt samarbeid om oppvekst hvor alle lokale frivillige og myndigheter som arbeider med barn og unge bør møtes jevnlig og deler erfaringer og utfordringer.

Med disse grepene kan vi benytte oss av de store ressursene som ungdommer som Mathias kan bidra med. En vond barndom varer livet ut. Vi kan ikke akseptere at så mange barn og unge blir sviktet av det norske samfunnet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter