Det er ikke så lett å ha ferie uten å gjøre noe galt – i alle fall ikke hvis du leser aviser.

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive en hyllest til det fantastiske kulturhuset Aros i Århus. Et praktfullt og spennende bygg midt i en livlig by – omtrent på størrelse med Trondheims-regionen. Århus er europeisk kulturby i år – og det er vel fortjent. Regnbuen på toppen av bygget er alene verdt en tur, men under den er det et fargerikt vel av historie, kunst og kultur. Det eneste problemet er for lite heiskapasitet i et bygg stappfullt av mennesker. I vår familie liker vi å ta de unge med på slike kulturelle opplevelser, jeg liker å kalle det dannelse.

LES OGSÅ: Trøndelagsmodellen for fred

Heftig og begeistret: Til alt overmål var ungdommene også begeistret for Aros. I 2015 hadde huset 816000 på besøk, det har sikkert ikke blitt mindre. Alle museene i Sør-Trøndelag hadde til sammen besøk av 507000 i 2016.

Aros er en stor attraksjon, med andre ord. Jeg kunne ikke unngå å sammenligne stedet med våre smålåtne kulturbygg, ikke minst vår såkalte kunsthall. Kanskje vi kunne fått noe slikt som Århus hvis vi hadde lagt det i Granåsen og laget taket som en hoppbakke i regnbuens farger. Kanskje har danskene råd til et slikt fantastisk tilbud fordi de ikke bygger hoppbakker?

LES OGSÅ: Vi er 30, 40, 50, 60, 70 og 80 år

Starry night: Gleden av besøket ble utfordret på ferjen hjem. Lørdagskommentaren i Dagbladet, fra den alltid interessante Kjetil Rolness, forklarte at slike kulturelle opplevelser burde vi ikke dra ungene med på i ferien.

Vi skal ikke bygge opp om middelklassens behov for å ha et formål med enhver reise. Vi er noen tullinger som ikke forstår hva ferie er. Det er ikke så lett med kultur om sommeren. Jeg tok det for en solid dose ironi – helt til Rolness fikk støtte for sine synspunkter på Facebook. Jeg har fylt ferien min med slike kulturopplevelser siden jeg som 16-åring på interrail fikk se van Goghs bilder i Paris. Jeg vil at barna mine skal få de samme opplevelsene.

LES OGSÅ: Jupiter fra Youngstorget

Rolness anbefalte heller en skikkelig sydentur med solkrem, badebasseng og karaoke. Jeg kan være med på det, men vil helst legge inn en dag med fri fra solsteiken – og helst et besøk der vi kan lære stedet å kjenne. Nesten alle steder har en spennende historie.

Nice guy: Det opplegget ble jo ødelagt av en lørdagskommentar fra Kjetil Kroksæter, en annen kommentator jeg leser med glede. Han skrev om hvor forferdelig det var å fly til ferie i varme strøk. En slik tur med full familie slipper ut mer CO₂ per person enn en familie bruker på bilen et helt år.

LES OGSÅ: Økonomi må ikke stoppe lovende kreftmedisiner

Ingen flyr mer og lenger enn oss nordmenn. Hans siste poeng var at nå måtte han slutte med skrivingen fordi han skulle nå flyet til Nice – han fikk kjeft i avisens spalter. Det er jammen ikke lett med ferie – i alle fall ikke hvis du leser aviser.

Hvis du har vært i Trøndelag hele sommeren har det vært en konstant sutring over været. Sol er heller ikke så bra; du kan få kreft.

Det kan du få av grillmat også. Flotten er farlig, og sist vi var på fjorden fikk vi fjesing – den skal også være farlig. Det er ikke bra med rødt kjøtt – og heller ikke for mye pølser.

Vi leser om rovdyr som spiser opp så mange sauer at det truer høstens lammelår og truer verdens matforsyning.

Nærmere kysten er blinding det mest plagsomme rovdyret. Det er jammen ikke lett med natur heller.

Kortreist i hengekøya: Jeg føler at familien i år likevel har hatt en rimelig politisk korrekt ferie. Riktignok fant vi ikke så mye lokal særpreget mat på kroene langs veien, men det var mange lokale varianter av burger og pizza. Vi har ikke gledet oss over regnskyll og kaldt vær i mai og juni, men det blir jo ren og grønn energi. Uforskyldt har vi ikke gjort så store innhogg i stammen av villfisk i Namsen.

Vi har heller ikke tatt så mye av torsken i fjorden. Du gjør ikke så mye galt når du ligger i hengekøya i skyggen for steiksola- og ser utover det vakre fjordlandskapet. Det må i så fall være å lese om hvordan pengene styrte malerkunstens i Italia på 1400-tallet. Vi kompenserer det korrekte med hardt grillet rødt kjøtt og gode pølser fra den lokale slakteren – det er i alle fall kortreist. Vi unner oss også litt langreist drikke på terrassen. Bekymring skal være usunt og dårlig samvittighet hjelper ingen – i alle fall ikke i ferien.