- Det store antallet av folkeavstemninger, er et signal på at dette prosjektet ikke vil lykkes. Det er et uttrykk for den sterke motstanden mot sammenslåinger, sier professor Tor Bjørklund ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo til Aftenposten.
Bjørklund er en av landets fremste eksperter på folkeavstemninger, og er overbevist om at minst tre av fire folkeavstemninger vil ende med et klart nei til sammenslåing. Årsaken er, ifølge Bjørklund, at diskusjonene om folkeavstemning er gjennomvevd av taktiske overveielser. Det store antall folkeavstemninger viser etter hans mening en rotfestet motstand mot å slå seg sammen med naboen.
- Blant dem som er imot sammenslåinger, er 70 prosent for folkeavstemning. Blant tilhengerne av sammenslåing, er støtten til folkeavstemning ned mot 30 prosent, forklarer Bjørklund.
Slik blir det nye Norgeskartet - sjekk om din kommune blir slått sammen med naboen
Nei-siden mobiliserer
Erfaringen tilsier at Bjørklund vil få rett. I forbindelse med kommunevalget i fjor, avholdt 14 kommuner folkeavstemning om kommunesammenslåing. Bare i én kommune svarte folket et klart ja. Det var i trøndelagskommunen Rissa. Der sa 63,3 prosent ja til å bli slått sammen med Leksvik. Men i Leksvik var det helt jevnt – 949 stemmer mot 949.
I alle de andre kommuner med folkeavstemning – Herøy, Dønna, Leirfjord, Åseral, Re, Sande, Tjøme, Hjelmeland, Bø, Vang, Gran og Lunner – sa velgerne nei til sammenslåing. Nei ble det også i Lindesnes for en uke side, da innbyggerne stemte om kommunen skulle slå seg sammen med Mandal og Marnardal. 57 prosent sa nei, men valgdeltagelsen var bare 40,8 prosent.
Derfor er det usikkert hvor stor vekt kommunestyret vil legge på denne folkeavstemningen. Ordfører Janne Fardal Kristoffersen (H) kommer til å gå for sammenslåing – på tross av resultatet av folkeavstemningen.
- Det høres kanskje ut som om jeg ikke lytter til folket. Men skal så få – 57 prosent av under halvparten – bestemme? Innbyggerundersøkelsen viste et helt annet resultatet; at bare 22 prosent var imot en sammenslåing. Det vitner om at tilhengerne ikke klarer å mobilisere de som er positive, mener hun.
Tilhengerne sitter hjemme
Professor Tor Bjørklund oppfordrer kommunene til å være klare på hvordan avstemningsresultatet skal tolkes – før folkeavstemningen. Han har også registrert at resultatet i mange av de folkeavstemningene som er blitt holdt spriker - sammenlignet med opinionsundersøkelsene som er gjort.
- Muligens kan lav deltagelse være årsaken. Tilhengerne stiller ikke opp. Men det kan også være at spørreundersøkelser ikke oppleves like forpliktende som en folkeavstemning. Det er kanskje også en oppfatning om at et nei i valglokalet kommer med en slags angrefrist. Man kan si ja senere, påpeker Bjørklund.
Men tross folkeavstemningenes utfordringer, er det ikke lett å argumentere mot. Ifølge Bjørklund er det én tydelig fordel ved folkeavstemninger – sammenlignet med spørreundersøkelser. Den gir et vedtak legitimitet, fordi alle har hatt mulighet til å uttale seg.
- Svakheten ved folkeavstemninger er at mulighetene for kompromisser blir vanskeligere. Men det er samtidig en styrke at alternativene er entydige. De kan ikke fordunste via manipulativ fortolkningskunst.