En bestefar har forgrepet seg på sitt mindreårige barnebarn. Dette skjedde i søvne, hevder han. Ingen kan vel ha sex mens man sover? Eller kan man?

Bestefaren er nå frikjent av tingretten, med den begrunnelse at han utførte de seksuelle handlinger i bevisstløs tilstand. Mange er rasende, og nekter å tro at det er mulig å gjøre slike ting i søvne.

Jeg kjenner kun saken gjennom oppslag i media, og tar derfor ikke stilling til hva som har skjedd i denne konkrete saken.

Gå i søvne – søvngjengeri – klassifiseres som en søvnlidelse, og tilhører en større gruppe av søvnlidelser som kalles parasomnier. Parasomnier betyr uønskede motoriske fenomener eller opplevelser som skjer under innsovning, mens man sover, eller i forbindelse med oppvåkninger fra søvn. Hendelsene skjer per definisjon utenfor normal bevissthet, noe som betyr at personen selv ikke kan kontrollere hendelsene.

Vi deler parasomnier inn i tre hovedgrupper: parasomnier knyttet til den dype søvnen (som f.eks. søvngjengeri), parasomnier knyttet til REM-søvnen (f.eks. mareritt) og en siste gruppe hvor parasomnien ikke er knyttet til noe spesielt søvnstadium. Jeg vil her i fokusere på parasomnier knyttet til den dype søvnen.LES OGSÅ (PLUSS): Det går et spøkelse gjennom Europa

Slike søvnforstyrrelser er spesielt vanlige i barnealder, og opphører hos de fleste før puberteten. Hos enkelte vedvarer imidlertid parasomnien inn i voksen alder. Av og til medfører dette store plager, hvor konsekvensene for pasienten og andre kan være store. Det typiske for disse parasomniene er at de forekommer tidlig i søvnperioden, det vil si i løpet av de første 3 timene etter innsovning. Man husker vanligvis ikke noe av hendelsen neste dag, eventuelt husker man kun bruddstykker. Full hukommelse er uvanlig, og gjør andre diagnoser mer sannsynlige. Det er vanskelig å vekke en person som går i søvne. Slike parasomnier forklares gjerne som en ufullstendig oppvåkning, hvor personen er delvis i søvne og delvis våken.

Flere undersøkelser blant voksne viser at 20–30 % har gått i søvne minst en gang i løpet av livet. Søvngjengeri er klart vanligst hos barn, og sees hyppigst i alderen 8–12 år. I en norsk undersøkelse blant voksne rapporterte 22 % at de hadde gått i søvne minst en gang i løpet av livet, mens litt under 2 % hadde gått i søvne i løpet av de siste tre månedene (1). Flertallet av dem som går i søvne har slektninger med samme plager, noe som peker på arvelige faktorer.

Søvngjengeri er oftest et uskyldig fenomen, hvor barnet går litt rundt på rommet sitt, før det legger seg for å sove igjen. Men av og til sees mer upassende adferd, som for eksempel at barnet tisser på gulvet eller klatrer ut av vinduet. Jeg tror at de fleste av oss har opplevd eller hørt om slike hendelser. Mange trekker på smilebåndet, og synes dette er morsomt. Selv om det oftest går bra, kan det være fare for skader. Det er flere eksempler på at søvngjengere har skadet seg, f.eks. ved å falle ned trapper eller kutte seg på skarpe gjenstander. Jeg har pasienter som ikke tør å overnatte på hotell, fordi de ikke vet hva de kan finne på. En pasient våknet opp halvnaken i hotellresepsjon og en annen i sengen på naborommet. Alvorlige ulykker, også dødsfall, er rapportert i forbindelse med søvngjengeri.

Blant voksne har det de siste årene vært rapporter om voldelige og/eller seksuelle handlinger i søvne. Det er i dag enighet om at både voldelige og seksuelle handlinger kan forekomme under søvn, det vil si utenfor normal bevissthet. I juridisk sammenheng er personen da strafferettslig utilregnelig. Dette medfører naturlig nok komplisert jus, og det er svært strenge krav til bevisføringen (2). I Norge har det vært flere rettssaker hvor den tiltalte hevder at hendelsen skjedde under søvn.

LES OGSÅ (PLUSS): Når Noora i Skam lyktes bedre enn Ibsens Nora

I en norsk undersøkelse blant voksne personer rapporterte 4,3 % at de hadde skadet seg selv og 3,8 % at de hadde skadet andre i søvne minst en gang i løpet av livet (1). Henholdsvis 0,9 % og 0,4 % rapporterte at dette hadde skjedd siste tre måneder. På spørsmål om seksuelle handlinger i søvne var livstidsforekomsten 7,1 % og forekomst siste tre måneder 2,7 %. Det betyr at 27 av 1000 personer hevder å ha utført seksuelle handlinger i søvne – i løpet av de siste tre månedene! Undersøkelsen baserte seg på telefonintervjuer blant 1000 voksne nordmenn over 18 år, og vi må tolke resultatene med forsiktighet. Men mye tyder på at sex i søvne og voldelige hendelser i søvne er vanligere enn tidligere antatt.

Sannsynligheten for søvngjengeri og andre parasomnier øker ved søvnunderskudd, stress, feber og alkoholinntak. Enkelte legemidler kan også øke risikoen. Søvnunderskudd regnes som den viktigste risikofaktoren. Det anbefales derfor å få nok søvn hver natt, og unngå å bli overtrøtt. Gode søvnvaner er derfor viktig. Personer som går mye i søvne bør beskytte seg og andre på best mulig måte, for eksempel ved å låse dører og stenge vinduer. Unngå å ligge i overkøye. Det er viktig å unngå å vekke personer som går i søvne, fordi det kan i visse tilfeller framprovosere voldelig adferd. Ved alvorlige tilfeller av parasomni, hvor det er stor risiko for at pasienten skader seg selv eller andre, kan medikamentell behandling være aktuelt.

LES OGSÅ (PLUSS): Hva skjer egentlig på Svartlamoen?

Skal man slippe straff dersom man gjør fæle ting i søvne? Jeg tror de fleste er enige om at det blir feil å straffe 6-åringen som går i søvne og tisser på tv-apparatet. Det blir langt mer komplisert i de tilfeller hvor en annen person blir utsatt for vold eller seksuelle handlinger. Slike tilfeller er alltid tragiske, men samtidig er det viktig å avgjøre om hendelsen virkelig skjedde under søvn, og dermed utenfor normal bevissthet, eller om den tiltalte kun prøver å slippe unna straff.

1. Bjorvatn B, Grønli J, Pallesen S. Prevalence of different parasomnias in the general population. Sleep Medicine 2010; 11: 1031-1034.

2. Pallesen S, Nordhus IH, Bjorvatn B, Rakner K. Søvnrelatert rettsmedisin – straffbare handlinger begått i søvne. Tidsskrift for strafferett 2016; 16: 35-59.

LES OGSÅ (PLUSS): Muslimske menn har ofte et dårlig kvinnesyn

Bjørn Bjorvatn er leder for nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, professor ved Universitetet i Bergen og søvnspesialist ved Bergen søvnsenter.