- Lærerne må bli bedre til å la elevene tenke selv, sier Kjersti Wæge, leder av Matematikksenteret.
- Jeg arbeider mye med at elevene skal forstå matematikk. Elevene diskuterer, snakker og grubler sammen, sa Valbekmo da hun ble spurt om sin suksessoppskrift.
Nå kan det bli flere slike lærere i Trondheim.
2500 trønderske lærere må studere mer
Ti skoler
Det nasjonale matematikksenteret som holder hus på NTNU, skal i løpet av de nærmeste årene utvikle en modell for hvordan en best kan øke kompetansen til mattelærere. Rundt 30 mattelærere i ti trondheimsskoler vil få tilbud om å bli med på testlaget. Disse vil bli invitert på faglige samlinger, og vil få tett oppfølging av Matematikksenteret. De vil blant annet få veiledning til å planlegge gode mattetimer. Prosjektet evalueres underveis, og ett av målene er å se hvilke tiltak og aktiviteter som fungerer for å utvikle matematikkundervisningen og dermed elevenes læring, og deretter spre det gode budskap videre.
Seniorrådgiver Erlend Moen og leder i oppvekstkomiteen, Eirik Schrøder (Ap), er glad for at Trondheim nå kan dra nytte av kompetansen ved det nasjonale matematikksenteret.
- Det er fantastisk at Trondheim kan være et laboratorium for Matematikksenteret. Nå har vi fått etablert et realfagsrom på alle skoler i Trondheim, og fra høsten av får elevene én time ekstra i matematikk. Nå er det viktig at vi også ser på innholdet i matematikkfaget, og at vi ser på hva som skjer i klasserommet mellom lærer og elev, sier Moen.
Dårlige resultater
I fjor ble det slått matte-alarm fordi eksamensresultatene for landets grunnskoleelever var tidenes dårligste. For første gang var gjennomsnittskarakteren på matteeksamen under 3. I Trondheim har resultatene på den skriftlige matteeksamen gått fra 3,3 for fem år siden, til 3 siste skoleår. Matematikk er det faget hvor elevene scorer dårligst.
Leder ved Matematikksenteret er sikker på at bedre undervisning kan gi bedre resultater.
- Vi vil se at elevene forstår mer matematikk, og det vil føre til at de gjør det bedre på de nasjonale prøvene i regning. I og med at resultatene har vært så dårlige på matematikkeksamen, vil vi helt sikkert også se en bedring der, sier Wæge som vet at mange har et hatforhold til matematikk.
Derfor gjør norske elever det så dårlig på matteeksamen
Med bedre mattetimer mener Wæge det vil være mulig å snu dette, slik at elevene isteden blir motiverte og får et langt bedre forhold til matematikk.
- Hvor viktig er mattelæreren for elevenes resultater?
- Det er tre ting som har betydning, det er læreplanen, det er lærernes kompetanse og det er lærebøkene. Nå er det tatt et grep med læreplanen slik at den vil bli bedre, og det jobbes med å øke matematikklærernes kompetanse. Men vi har fortsatt en jobb å gjøre med matematikkbøkene, sier Wæge.
Pratefag
Ett av målene med prosjektet er å komme bort fra matematikktimer hvor læreren forteller elevene hva de skal gjøre, og hvor det er stille i klasserommet mens elevene sitter hver for seg og regner. Matematikksenteret bruker ulike samtaletrekk som skal skape gode samtaler om matematikk, hvor elevene resonnerer seg frem til løsninger. Slik kan elevene få en større og dypere forståelse for matematikk.
- Matematikktimene har gjerne vært de stilleste timene. En stille matematikktime er litt katastrofe. Elevene må ha mulighet til å snakke sammen, de må forstå ting gjennom dialog, mener Ingeborg Ranøyen, prosjektleder for realfag i Trondheim.
- Vi må skape et læringsfellesskap i klasserommet. Det skapes ikke i taushet, påpeker Svein Thorkildsen, prosjektleder ved Matematikksenteret.
Han mener det er viktig at debatten rundt en bedre skole ikke bare dreier seg om antallet skoletimer og antallet lærere. Innholdet i timene og det at læreren er faglig sterk i det faget hun underviser i, er også avgjørende.
- Hvis en driver med noe som ikke virker, så hjelper det ikke med færre elever per lærer, sier Thorkildsen.