Det bygges vindkraftverk i Norge som aldri før.
Til nå er 32 vindparker ferdig eller under bygging i Norge. I tillegg er det gitt klarsignal for ytterligere 51, mens 21 prosjekter er til vurdering.
Realiseres alle disse, vil vindkraftanleggene oppta et samlet areal på 1294 kvadratkilometer.
Det viser tall Adresseavisen har samlet inn hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og flere kraftselskap.
Kartet er laget på grunnlag av data fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samt informasjon innhentet fra flere kraftselskap. NVEs datasett er ufullstendig, og det kan derfor ikke utelukkes at det framkommer feil opplysninger for noen av prosjektene.
Det pågår en storstilt vindkraftutbygging i Norge. Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende vil sammen belyse ulike sider ved denne utbyggingen.
De aller fleste norske vindparkene, som de gjerne kalles, er anlagt i uberørt natur.
Bare i Trøndelag vil vindparkene som har fått konsesjon eller er til konsesjonsbehandling oppta 385 kvadratkilometer. Vel og merke dersom alle planlagte prosjekter realiseres. Til nå er 19 prosjekter godkjent.
Den pågående vindkraftutbyggingen medfører altså store fotavtrykk i norsk natur ved at såkalt inngrepsfri og villmarkspreget natur tas i bruk.
Vindparker så langt øyet ser
Adresseavisen har vært på omvisning i to av utbyggeren Fosen vinds seks parker i Trøndelag for å se på inngrepene.
Storheia og Roan vindparker er ikke ferdige og ingen møller stikker opp i landskapet ennå. Men i Roan er utbyggingen kommet så langt som til at så å si alle fundamentene for turbinene er på plass. Omvisningen foregikk under kraftige vindforhold med kuling og storm i kastene. Sikten var likevel god.
På et av stoppestedene i Roan-parken, stedet hvor turbinen som er nummeret D05 skal komme, ligger Norskehavet mot vest. Men snur man seg mot nord, øst og sør, er alt landskap som ses omgjort fra urørte fjellområder til vindpark.
Mot nord ses tydelig de 29 turbinene i naboanleggene til Trønderenergi som for lengst er satt i drift, Bessakerfjellet og Skomakerfjellet vindkraftverk.
Sju mil med kraftige veier
Roan vindpark er delt i to og ligger vest og øst for Einarsdalen. Veiene som forbinder øst- og vestdelen og de 71 plassene hvor turbinene skal komme, er ikke vanskelig å se i terrenget, trass i snø og fokk. Men disse veiene er langt fra alminnelige skogs- eller tømmerveier. Til sammen strekker de seg over 71 kilometer. Inkludert skulder er de seks meter bred, inkludert grøfter opptar trasèene ti meter i bredden, og veiene er dimensjonert for å tåle mange transporter og særdeles tunge kjøretøy.
Før alle turbiner og utstyr er på plass, er det gått mange hundre transporter mellom Monstad kai i Åfjord og Roan-fjellet. Turbinene kommer med skip fra produsenten Vestas i Danmark. Den tyngste transporten er beregnet til 200 tonn. Den 4. april går den første transporten, og når Roan vindpark settes i drift i 2019 er det som den første av Fosen vinds fire parker på Fosenhalvøya.
Tusen kvadratmeter ganger 71 og 80
Mye fjell, for det meste grå og rødlig gneis er altså sprengt vekk. Også der turbinene skal stå. Hver turbinplass er rundt tusen kvadratmeter stor. På Roan-fjellet er det 71 av dem, på Storheia kommer det 80. Plassene er store fordi de også skal gi plass til kranene som skal reise turbinene på plass.
- Vi går fram så skånsomt vi kan. Det vil bli ryddet og «pyntet» langs vegkantene. Vegetasjon og jordmasser vi har måttet flytte på, vil bli lagt tilbake samme sted de ble fjernet fra, sier byggeleder Halvor Haarstad i Statkraft.
Han og kolleger har en «Håndbok for terrenginngrep og landskapstilpasning» som de skal holde seg til for at utbyggingen skal gi minst mulig sår i landskapet. Blant annet skal veiene anlegges uten stygge skjæringer i landskapet.
Tre hovedveier på Storheia
Storheia ligger i Åfjord og Bjugn kommune, ikke langt fra Roan. Der er ikke arbeidet kommet like langt. Av det til sammen 60 kilometer lange veinettet er nesten 40 ferdig.
På Storheiaplatået sprer tre veier seg utover, kalt A-, B- og C-strengen. Turbinplass nummer 78 ligger langs A-strengen og ikke langt unna Bjugns høyeste fjell på 493 meter over havet. Seksortklumpen er et populært toppturmål. De som vil opp dit og skue ut over et vindmøllefritt landskap, må gjøre det før 2019.
Reinbeite
Veien dit krysser drivingsleier for rein. Ingen reinsdyr var å se denne dagen, men det er tidligere observert rein langs veiene flere ganger. En gang en flokk på seks dyr.
Storheia ligger i et av vinterbeitene til Fosen reinbeitedistrikt og er et område hvor reinsdyrene trekker inn på egen hånd. Derfor er Storheia det mest kontroversielle vindkraftanlegget på Fosen. Reindriftsutøverne har forsøkt å få stoppet utbyggingen, men ikke fått medhold.
Fosen-samene tapte rettssaken om Storheia
LES KOMMENTAREN: Storheia større enn Alta
Biologisk mangfold
Det er ikke lett å se på grunn av snødekket, men Storheia beskrives i konsesjonsgrunnlaget i hovedsak som «et stort trebart hei- og fjellplatå med nakne fjellrabber og rabber med sparsom vegetasjon». Her er verneverdig boreal regnskog og flere hekkelokaliteter av truete og sjeldne arter som smålom, havørn, fjellvåk og hubro.
På kartene som henger på veggen i anleggskontoret er hubro-området tydelig merket. Et av konsesjonsvilkårene er at ingen turbiner skal plasseres nærmere enn 800 meter til dette området. Et av de mange vannene på Storheia heter Lomtjønna og er merket «trolig hekking av smålom».
I Roan vil fjelltopper med navn som Nonsfjellet, Voliheia, Haraheia og Spannklumpen heretter ligge i vindparken på 24, 5 kvadratkilometer.
26 vindkraftverk i Trøndelag
Storheia er med 40 kvadratkilometer den største vindparken på Fosen. Størstedelen av området ligger i Åfjord kommune, som også har satt av rundt ni kvadratkilometer både på Hardbakksfjellet og Kvenndalsfjellet til vindkraftverk.
De andre prosjektene selskapet Fosen vind har på gang, er Geitfjellet i Snillfjord og en park på Hitra som blir den andre parken på øya. Allerede i 2004 åpnet Statskraft et anlegg på Eldsfjellet.
De seks anleggene til Fosen vind omtales som Europas største vindkraftprosjekt på land.
I tillegg til de 19 vindkraftprosjektene det allerede er gitt tillatelse til i Trøndelag, er syv til vurdering. Blir alle realisert, vil det altså komme 26 vindparker i fylket.
Ikke alle vindkraftprosjektene godkjennes. Meråker fikk nei.
Villmarka forsvinner
Den siste oversikten Miljødirektoratet laget over urørt natur i Norge, var for perioden 2008 til 2012. Den inngrepsfrie naturen, som det heter når et område ligger mer enn én kilometer fra et større teknisk inngrep som en vindpark eller vei, ble i disse årene redusert med 888 kvadratkilometer. Av det som kalles villmarkspreget natur, forsvant forholdsmessig mye mer. Dette er naturområder som har en avstand på fem kilometer eller mer fra inngrep.
Da oversikten ble lagt fram, pekte direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet på at den viser et betydelig press på de større, sammenhengende naturområdene.
- Dersom villmarkspreget blir borte, er det dessverre som regel for godt, uttalte Hambro.
Hans Jørgen Hedels og Magne Vågsland tok en siste villmarkstur på Storheia
- Useriøst
NHO-direktør i Trøndelag Tord Lien er den som sist åpnet et vindkraftanlegg i Trøndelag – Skomakerfjellet vindkraftverk da han var olje- og energiminister.
Lien viser til EUs fornybardirektiv hvor Norge gjennom EØS-avtalen har forpliktet seg til å delta i den såkalte klimadugnaden gjennom ytterligere produksjon av fornybar energi. Det er denne dugnaden som er bakgrunnen for den storstilte vindkraftutbyggingen i Norge.
- Det er ikke mulig å fase ut fossil energi uten at det vil vises. Dessuten er det ikke snakk om bare urørt natur som går med til vindparkene. De fleste parkene i Trøndelag står i kulturlandskap som brukt til utmarksbeite for bufe og rein i århundrer.
- Men i den store sammenhengen har norsk vindkraft liten effekt og er sagt å monne minimalt i forhold til klimagassutslippene i Europa. Er det likevel verdt å ofre norsk natur?
- Hvis et slikt syn legges til grunn, er man nødt til å mislykkes. Helt useriøst! Utslipp av klimagasser er like ille uansett hvor det skjer. Å bidra til utslippsreduksjon i Europa er like bra som å gjøre det i Norge. Alle monner drar. At norsk vindkraft hjelper på, er åpenbart. Danmark hadde aldri kommet så langt i sin utfasing av kullkraft hvis det ikke hadde vært knyttet til Norge gjennom det nordiske kraftnettet.
- Så det kan bygges enda flere vindkraftanlegg i Trøndelag og Norge?
- Jeg har tillitt til at konsesjonssystemet ivaretar hensynet også til naturen. I Norge har vi vist at vi er god til å forvalte naturressursene, enten det gjelder vannkraft, skog, mineraler eller olje.
Trønderenergi snudd hver stein for å gjøre Skomakerfjellet lønnsomt
- For dårlig kunnskap om naturmangfoldet
Leder i Naturvernforbundet, Silje Lundberg, etterlyser en nasjonal kartlegging av norsk natur.
- Det er for dårlig kunnskap om naturmangfoldet. Det er først når et område står i fare for å bli bygget ut at kunnskapen kommer, sier hun
- Ofte er det dårlige fagutredninger som ligger til grunn når det ikke tas tilstrekkelig hensyn til verdifulle naturområder. Konsesjonsmyndighetene og politikerne har ofte liten forståelse for at naturen setter en grense for hva som er greit. Derfor sier de ofte ja, uten å vite hvilke naturressurser som er der, sier hun.
Naturvernforbundet er ikke prinsipielt er mot ny vindkraft og det er lokalgruppene som vurderer de enkelte prosjektene. I tillegg har landsstyret jobbet med særskilte prosjekter som Siragrunnen i Rogaland og Kalvvatnan vindkraftverk i Bindal kommune i Nordland. I Rogaland vant hensynet til trekkfugler, mens Kalvvatnan ble avvist av hensyn til reindriftsutøverne.
indmøllene vil ødelegge fjellet mitt - Harbakfjellet i Åfjord
- Utrolig arealkrevende og ødeleggende
Anne Mari Aamelfot Hjelle, leder for naturforvaltning i Den Norske Turistforening, er skeptisk til konsekvensene av klimadugnaden – at natur og naturmangfold ødelegges.
- Vi møter ofte argumentet om at vi må være med på å redde klimaet i Europa. Men er vi sikre på at europeiske land vil kvitte seg med den urene energien hvis vi sender ut ren energi fra Norge?
Hun understreker at DNT er positiv til fornybar energi og kraftutbygginger - også vindkraft. Men det er avgjørende at man tar hensyn til natur, friluftsliv og reiseliv i valg av prosjekter.
- Vi selger norsk natur til de som kommer til Norge. Da er det rart at vi samtidig bygger den ned. Både vindkraft og monstermastene som følger med, er utrolig arealkrevende og ødeleggende for både dyreliv og fugleliv.
- Når vindkraftutbygging blir lønnsomt i Norge uten subsidier, vil mange søke konsesjon. Det er vi redde for, så lenge vi ikke har rammene på plass. Da er det ingen av oss som aner hva som kommer. Vi tror vi har så mye natur å ta av i dette landet, men det har vi ikke, sier Helle og forteller om et vindkraftseminar på hurtigruta fra Ålesund til Bergen.
- Der viste illustrasjoner at dersom alle prosjektene som var planlagt på denne strekningen ble realisert, hadde det vært kun 15 minutter på ruten der vi ikke hadde sett en vindturbin.