Nei-siden i Bjugn feirer at det ikke blir sammenslåing med nabokommunen Ørland. For det lokale selvstyret er det liten grunn til å feire.
Resultatet av mandagens folkeavstemning i Bjugn var lite oppløftende for dem som håper at kommunesammenslåinger skal skje frivillig. De siste tjue årene har kun sju kommuner funnet sammen. Dette til tross for en stor politisk enighet om at dagens kommunestruktur ikke er tilpasset de oppgavene kommunene har.
Ørland og Bjugn har vært gjennom en lang prosess før avstemningen. Begge kommunene har mye å vinne på en sammenslåing. Først da lokalisering av administrasjonssenter ble et tema, ble det slutt på enigheten. Det falt i dårlig jord at styringsgruppen pekte på Brekstad som administrasjonssenter. Kommunenes ledere burde vise større lederskap enn å la viktige prosesser ende opp med lokaliseringsdebatt og grendestrid.
Fosen-kommunene har med Bjugns overveldende nei-flertall skuslet bort en gylden mulighet. Ikke bare kunne de gått foran og tråkket vei for en kommunereform. Bjugn og Ørland kunne blitt et attraktivt senter i en stadig mer trondheimsdominert region. Det vil uansett skje mye spennende på Fosen, ikke minst med etablering av kampflybasen. Kommunene ville likevel stått bedre rustet til å møte dette sammen.
Kommunesammenslåing viser en av demokratiets svakheter. Meningsmålinger viser et flertall for sammenslåing av kommuner. Men det gjelder alle andre kommuner. Når folk blir spurt om fremtiden for kommunen de selv bor i, synker iveren for sammenslåing.
Regjeringen har lagt betydelig prestisje i kommunereformen. Allerede før påske vil et ekspertutvalg legge frem sine første anbefalinger. I 2015 skal kommunenes nye oppgaver være klare. Resultatet på Fosen viser at det er en lang vei å gå for frivillig kommunesammenslåing.
Regjeringen må ta i bruk riktige og sterke nok virkemidler for å lykkes med sin kommunereform. Dette krever ikke bare saftige gulrøtter. Det krever også betydelig politisk mot.