- Der tror jeg det er en boble som kan sprekke. Det er i grenseland etisk at finansforetak skal pushe forbrukslån på folk flest. For at det skal lønne seg må kundene betale 18 prosent rente. Det er svært tilgjengelig hvis man har lyst på en sydentur som ikke passer med lønnsslippen. Jeg advarer egne unger mot forbrukslån, sier Haugan.

Han forteller at ikke alle kollegene er enige.

- Det er ikke en så populær bekymring i banken, og da begynner jeg å føle meg gammel. De som er 20–30 år skjønner ikke hva jeg snakker om, sier Haugan (62), som torsdag denne uka kan se tilbake på 25 år som toppsjef i Sparebank 1 SMN, tidligere Sparebanken Midt-Norge.

Haugan forteller at egen bank hovedsakelig tilbyr forbruksfinansiering til dem som allerede er kunder, i korte tidsrom.

- Ingen boliglånsboble

Som nylig avgått styreleder i Finans Norge (FNO) og nå styreleder i Sparebankforeningen har SMN-sjefen tatt opp bekymringen sin med både Finanstilsynet og Finansdepartementet.

- De sitter stilltiende og ser forbruksfinansieringen øke, men retter i stedet pekefingeren mot bankene som driver med boligfinansiering. Forbruksfinansiering er usunt, mens boligfinansiering fortsatt er sunt, sier Haugan, som nekter å stramme inn utlånet til boligkjøp.

- Finanstilsynet og Finansdepartementet sier vi må dempe utlånsaktiviteten, men til det svarer jeg nei. Det er stor tilflytting til Trondheim, og da må andre virkemidler tas i bruk som stimulerer boligbyggingen. Innimellom bekymrer boliglånsgjelden oss litt, men vi klarer ikke å tro at det trigger en krise. Det er andre ting som trigger en krise, sier Haugan, og peker på at det ikke er ventet renteøkninger i overskuelig fremtid.

- Ikke bekymret for tap

Heller ikke alle båtene til rederiene på Sunnmøre som sparebanken tok over finansieringen av da den kjøpte BN Bank i 2008, bekymrer mye. Offshore-krisen som har rammet Møre og Romsdal gjør at banken regner med å sette av opptil en halv milliard i 2016 til å ta mulige tap. Foreløpig er bare 27 millioner kroner konstaterte tap.

- For dem som er midt oppe i det, er det en tragedie. Samtidig gir krisen muligheter for nye investorer, som Røkke og Fredriksen, som ser spennende muligheter i kompetansen og ressursene som finnes lokalt. Derfor tror jeg ikke det blir konkurser på Sunnmøre. Bedriftene har kompetanse, og de store kommer nå billig til matfatet i en sektor som vil komme seg gjennom krisen, sier Haugan.

Sparebanken var blant långiverne til kriserammede Rem Offshore i Fosnavåg, som Kjell Inge Røkkes Aker ASA tok kontroll over i sommer og nå er fusjonert med Solstad Offshore.

- Mister ikke nattesøvnen

- Kriser kommer og går, og vi kommer alltid gjennom når alt annet er fundamentalt bra. Jeg har ikke mistet nattesøvnen på grunn av det som skjer på Sunnmøre, sier Haugan, som ble banksjef under bankkrisen i 1991.

- Jeg begynte da banken sto i knestående, mer eller mindre alle norske banker var det. Vi hadde ikke egenkapital, og måtte lage en ny forretningsstrategi for å få tilført ny kapital fra Statens Banksikringsfond. Jeg måtte si opp 250 -300 ansatte. Det var en tøff start på jobben, sier Haugan.

Lærdommen fra krisen på 1980- og 90-tallet inspirerte sparebanken til å fortsette å låne ut penger da finanskrisen kom i 2008.

- Hvis vi den gangen hadde hatt is i magen-strategien, tror jeg ting kunne gått bedre. På 80-tallet skulle verden gå til helvete, og alle var enige om det. Det var inspirasjonen i 2008 til is i magen-strategien. Da var vi blant de få bankene som holdt bøkene åpne, og fortsatte å låne ut til næringslivet, sier Haugan.

- Ville kjempet mer

I etterpåklokskapens lys ønsker Haugan også at han hadde hatt litt mer is i magen i 2002, da oppdrettsselskapet Midnor på Hitra ikke kunne betjene gjelden sin på en halv milliard. Sparebanken solgte etter hvert Midnor-aksjene til Lerøy i Bergen.

- Det positive er at vi var tøffe nok til å overta eierskapet og drive ei stund. Men med den erfaringen vi har i dag, tror jeg vi ville kjempet enda mer for et regionalt eierskap, sier Haugan, som samtidig peker på at det var dramatisk for banken på den tiden, fordi den også tapte penger i Finance Credit-bedrageriet.

Haugan har vært en profilert banksjef i Midt-Norge, som har snakket varmt for fordelene med regionalt eide banker med kort vei til beslutningene, og som gir gaver til sport og kultur i nærmiljøet.

Droppet Sparebanken Norge

Det han er stoltest av, er etableringen av Sparebank 1-alliansen, som er et bank- og produktsamarbeid mellom 17 banker.

- Tidlig på 90-tallet var det en bølge av bankfusjoner, drevet fram av teknologi og globalisering. Globalisering var stort på 90-tallet, og alt skulle bli stort og mektig. Vi havnet i fusjonsforhandlinger med Sparebanken NOR, og skulle lage Sparebanken Norge. Så satt vi en gjeng med «kailler» fra kysten rundt og kjente på om vi egentlig ville rapportere til en «kaill» i Oslo, som nesten ikke besøker oss. Vi laget alliansen i stedet, sier Haugan.

Han viser til at det ikke hadde vært mulig for Sparebank 1 SMN å utvikle betalingstjenesten Mcash, være hovedsponsor for Rosenborg, kjøpe BN Bank og Romsdals Fellesbank i Molde, uten alliansen.

Haugan har nådd det som for mange er pensjonsalder, 62 år. Men selv om han hadde en avtale om at han kunne gå av som 60-åring, ønsker ikke Haugan å slutte.

- Da jeg var 37 og begynte i banken, tenkte jeg det var deilig å vite at jeg kunne slutte når jeg ble 60. Nå er jeg 62 føler meg som 40. Jeg har ikke lyst til kun å sitte på hytta og se utover sjøen. Men det er det styret i banken som bestemmer, sier Haugan.

Stolt: Konsernsjef Finn Haugan er mest stolt av etableringen av Sparebank 1-alliansen - et bank- og produktsamarbeid mellom 17 banker. Foto: Aleksander Myklebust, Adresseavisen
Finn Haugan, adm.dir. Sparebank Midt-Norge og Ivar Sollie utenfor hovedkontoret i Trondheim 4. september 1991. Foto: Ivar Mølsknes