- Dette er kult! Jeg prøvde det første gang på Sciencecamp i sommer, etterpå kjøpte jeg meg en Micro:bit og nå vil jeg lære mer slik at jeg kan gjøre enda mer med den, sier Jørgen Gudbrandsen.

12-åringen er elev ved Åsheim skole på Heimdal, men denne høstkvelden er han deltager på Micro:bit-kurset som Kodeklubben arrangerer i Realfagsbygget på Gløshaugen. Micro:bit er en mikrokontroller som er spesiallaget for å lære barn programmering. Den har innebygd LED-matrise, knapper, gyroskop, bluetooth og temperaturmåler, og rundt 20 barn sitter konsentrert og programmerer for å få kontrolleren til å gjøre det de vil.

Kanskje er programmering snart et eget skolefag.

Ut med tavle og kritt

Siw Olsen Fjørtoft er prosjektleder for IKT i trondheimsskolen. På sin egen blogg «Digitale» kaller hun seg digitaliseringsentusiast med stor tro på at riktig bruk av teknologi gir både kreativ samhandling og bedre læring. Derfor jobber hun for mer teknologi i Trondheims 57 grunnskoler.

Spesielt for barn: Kodeklubben arrangerer Micro:bit-kurs i Realfagsbygget på Gløshaugen. Der bruker de en Micro:bit, som er en mikrokontroller som er spesiallaget for å lære barn programmering.

- Tavle og kritt har vi brukt i hundre år, kanskje bruker vi ikke det lenger i 2050. Jeg tror det blir mer fleksibilitet og mer nettundervisning. Jeg tror også fagene vil hete noe annet og at vi får flere utforskende fag enn i dag. Som en del av det kommer programmering enda mer inn i skolen, sier Fjørtoft.

Her kan du lese første del i serien om din hverdag i 2050: Ønsk roboten velkommen inn i hjemmet ditt.

På Gløshaugen er i høst 132 barn påmeldt kodeklubb. Der lærer de å programmere – på fritiden sin.

- Vi er bekymret for at barn vokser opp og oppfatter teknologi som en sky av mystiske og uforståelige ting. Bare de forstår bitte litt, så kan det bety så mye, sier Sigrid Andersen Syverud, som leder Kodeklubben Trondheim samtidig som hun studerer kommunikasjonsteknologi ved NTNU. Det er onsdagskveld og i Realfagsbygget veileder hun barn som har meldt seg på microbitkurs. Mange har også med seg en av foreldrene sine på kurset, selv om det gjerne er de unge som kan mest.

Må gjøres forståelig: Sigrid Andersen Syverud, leder av Kodeklubben Trondheim, er opptatt av at barn ikke må tenke på teknologi som en sky av mystiske og uforståelige ting. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

Kodeklubben vil bli overflødig

- Dagens barn er godt vant til å bruke ny teknologi, men vi er opptatt av at de ikke bare skal være forbrukere, men også skapere med teknologien som verktøy. De må lære hva som ligger bak, hvordan det fungerer og hva teknologien kan brukes til. I tillegg til å øke den allmenne forståelsen av informasjonsteknologi, ønsker vi å bidra til rekrutteringen til IT-yrkene og realfagene. En viktig del av vår virksomhet er å arbeide for at alle barn i skolealder får mulighet til å lære programmering og bli kjent med informatikk som fag, sier Syverud.

Her kan du lese alle delene i Adressa-serien Nyskaping i Trøndelag

Lær kidsa koding, bevegelsen som står bak landets kodeklubber, håper egentlig de snart ikke lenger trengs.

- Vi jobber med å få koding inn i skolene, vi holder blant annet kurs for lærere. Det skal ikke så mye kursing til før de kan litt som de igjen ta med inn i undervisningen. Vi vil jo helst komme dit at kodeklubbene er overflødige, og det går fremover. Vi har stor tro på at i fremtiden er koding en like naturlig del av undervisningen som å lære matematikk og å lese, sier Syverud. Men hun tror det fortsatt tar litt tid.

- Skolesystemet går tregt. Først må vi få det mer inn i matteundervisningen, det er flere mattelærer som tar det inn på eget initiativ og stadig hører vi på kodeklubben at dette gjorde vi jo i mattetimen! Men drømmen er at koding blir et eget skolefag. Nå blir det i alle fall valgfag på en del skoler. Så får vi håpe det er et eget obligatorisk fag om en fem års tid, litt ambisiøse må vi jo være, sier Syverud, som selv gikk på kodeklubb som skolejente.

- Jeg var ikke blant de ivrigste, men jeg hadde med meg såpass kunnskap at da jeg begynte på studiet hadde jeg noen kjente knagger å henge det jeg lærte på. Da var det ikke så skummelt, og det som er kult er at koding er en kreativ form for realfag, sier Syverud.

Lærer ut fra algoritmer

På rådhuset i Trondheim sitter IKT-prosjektleder Siw Olsen Fjørtoft rundt samme møtebord som Camilla Trud Nereid som er kommunaldirektør for oppvekst og utdanning og Eva Elisabeth Belboe som er kommunalsjef for skole. De prøver å se fremover, planlegge for hvordan skolehverdagen vil bli for deres barnebarn.

De er enige om at skolen vil bli mer digitalisert, men samtidig er de opptatt av at læreren fortsatt blir en viktig person og at barn også i fremtiden skal se hverandre, leke og snakke sammen.

- Koding blir en grunnleggende ferdighet, et viktig språkfag som må læres. Men jeg er ikke så sikker på at vi vil få mer nettundervisning, for relasjonen mellom barn og voksen er så viktig, sier Belboe.

Glad i koding: Siw Olsen Fjørtoft er prosjektleder for IKT i trondheimsskolen, og jobber for mer teknologi inn i Trondheims 57 grunnskoler.

- Ja, med å si at det blir mer nettundervisning mener jeg ikke at den fysiske læreren vil forsvinne, men å lære på nett vil komme i tillegg. Her kan læringen bli mer differensiert, bedre tilpasset den enkelte. Når for eksempel en elev løser matteoppgaver på nettet så vil det bli foreslått nye oppgaver ut fra algoritmer, den digitale oppgaveboka vet om eleven må ha mer mengdetrening på samme nivå eller om det er på tide med nye utfordringer, sier Fjørtoft.

Nereid mener det vil komme nye fag og at det vil bli flere voksne på skolen, men ikke nødvendigvis lærere.

- Ett av de viktigste fagene for morgendagens elever blir å lære å lære, de må rett og slett lære hvordan de tilegner seg kunnskap, fordi det er så mye av den. Og så tror jeg det blir flere voksne på skolen, men de kan komme fra ulike profesjoner. Foreldrene må også mer på banen, skolen kan for eksempel ikke løse mobbeutfordringen uten foreldrene. Det må være et team rundt elevene, sier Nereid.

Skolen som premissleverandør

Kvinnene rundt bordet er enige om at lærebøkene vil forsvinne.

- Det gir mer riktig informasjon også, for verden endrer seg så raskt, både innen samfunnsfag, religion og geografi. Et kart som henger på veggen blir raskt utdatert og et leksikon som er ti år gammelt kan jo ikke brukes i dag. I tillegg er det både økonomisk og en miljøbesparelse, sier Belboe.

Lærerbøker vil være digitale og finnes i skya, og dermed blir det slutt på tida hvor elevene kommer på skolen og kan si de har glemt boka hjemme. Skolebyggene som bygges nå blir derimot stående til 2050 og blir som i dag, med store fellesarealer og skillevegger som gir fleksible løsninger.

Fullt hus: På Gløshaugen er i høst 132 barn påmeldt kodeklubb. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

Nereid er opptatt av mer enn kun digitalisering. Kommunaldirektøren for oppvekst og utdanning viser til Ludvigsen-utvalget som på oppdrag av regjeringen har sett på hvordan skolehverdagen blir om 20–30 år. Utvalget mener alle skolefagene i fremtiden må ha disse overordnede temaer: Bærekraftig utvikling, det flerkulturelle samfunn, folkehelse og livsmestring.

- Vi må spørre oss hvordan skolen skal bli en viktig premissleverandør. I dag handler det i for stor grad om hvordan skolen skal holde tritt med samfunnsutviklingen, men i stedet for å henge etter må vi heller tenke: Hvilket samfunn vil vi ha i 2050 og hvilken skole må vi ha for å komme dit?

Den viktige skolegleden

Og samfunnet må være et godt sted å være også i 2050, mener kommunaldirektøren.

- Ja, koding er et viktig redskap å ha i verktøykassen og elever må jobbe mer i skya, men vi må ikke glemme å lære elevene å være kritiske. Vi må komme fra informasjonssamfunnet til kunnskapssamfunnet, og da må mye av nettopplæringen handle om etikk. Det skjer så mye grusomt på nettet, særlig mellom de unge. Derfor er digital dømmekraft svært viktig kunnskap, sier Nereid.

Godt samarbeid: Kristoffer har med pappa Petter Trædal på kodeklubb, og sammen løser de oppgaver. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

- Ja, og de må bli flinke til å samhandle, de må bygge team og bryne seg på hverandre, sier Belboe som også er opptatt av læringsglede:

- Når førsteklassinger har sin første skoledag har de ofte ikke sovet natt til første skoledag, fordi de gleder seg sånn! Denne skolegleden må tas vare på.

- Klokka nærmer seg åtte og vi må begynne å gi oss, sier kodeklubbleder Syverud inne i Realfagsbygget. Unger har kodet i halvannen time, det er sent og om ikke så lenge er det leggetid.

- Vi må skynde oss, pappa, jeg vil gjøre ferdig den siste oppgaven før vi må dra, sier Kristoffer Trædal fra femte klasse på Steindal skole.

Dette er en del av en serie om din hverdag i 2050. Neste episode handler om hvordan teknologi vil forandre hvordan vi forflytter oss. Vil biler og busser kjøre seg selv, eller trenger vi fortsatt mennesker til å kontrollere kjøretøyene?