Det er samefolkets dag i dag, 6. februar.

Denne uken er det 100 år siden det første store samemøtet ble holdt i Trondheim, 6. til 9. februar 1917 og over 150 deltakere diskuterte felles sak som ett folk. Denne uka markeres dette. Tråante, sørsamisk for Trondheim, er vertskap.

Fra lapper til samer

Samejubileet markeres gjennom over 120 ulike arrangement, fra kulturtilstelninger på scene, i utstilling og i byrommet – til samepolitiske møter. Det er lagt opp til folkefest og opplevelser. Intensjonen er å få flest mulig mennesker med og det skal synes at byen er vertskap for det samiske. Prosjektleder, Ida Marie Brandsfjell, har vektlagt brubygging og hun inviterer alle inn til inspirasjon, glede og ny innsikt.

Reindrift, skole, lovsaker og naturrettigheter var blant de store sakene på «De norske lappers 1ste landsmøte» i 1917. Hva vil samer selv vektlegge, når vi spør hva som er de viktigste samiske sakene i dag?

LES OGSÅ: Samisk folkefest i Tråante

- Naturen og oss er samme sak

Sofia Jannok (34) artist og aktivist, fra Luokta Mávas i Sverige

Same 2017: Alt kan sammenfattes i frasen: «We are still here». Vi er historien om et urfolk som fortsatt fins og har en rett til å eksistere. Til tross for alt vi har lært om hvordan vårt folk har vært undertrykket, pågår det ennå, sier Sofia Jannok, artist og aktivist.

- Jeg visste ikke om de der sjablongene som fins om samer, ikke før jeg var 13 og begynte på svensk skole. Da ble jeg en representant for mindretallet, som måtte svare på og forsvare et helt folk. Jeg møtte rasisme. Det er viktig å huske på at det er myndighetene som begår de største strukturelle og rasistiske forbrytelsene mot samene. Da er det jo ikke rart folk gjør det samme, når de ikke har riktig bilde av historien. Det er slik at det samiske samfunn egentlig har rett til en stemme, men myndighetene åpner likevel gruver som fortrenger reindriftssamer. Om ikke den strukturelle usynliggjøringen er rasistisk, hva er da rasistisk?

Da da må jeg, som privatperson, snakke. Jeg må bruke tid og energi på dette. Den eneste måten å kjempe mot er å stå sammen. Tråante 2017 er en feiring av at det var nettopp det man gjorde for 100 år siden. Husk, dette er et folk som andre har dratt landegrenser mellom. De har skilt brødre og søstre. Derfor står jeg gjerne opp for menneskelige rettigheter hver dag, hele resten av mitt liv.

Kjernen i min identitet som menneske ligger mellom meg og den jorden jeg går på. Naturen og oss er samme sak. Dermed er vår eksistens truet når vi alle står i en global klimakrise. Så om jeg skal beskytte meg selv, må jeg beskytte naturen, med bærekraft og respekt.

- Samene må løfte blikket ut mot verden

Sven Henriksen (61), skuespiller, dramatiker, blogger, fra Malangen i Troms

Same 2017: Det er først og fremst som skuespiller vi kjenner Sven Henriksen. Du så han i Hotell Cæsar, Kautokeinooppgjøret eller senest i Valkyrien? Blogginnleggene hans er hardtslående og brennende, enten det handler om samiske spørsmål, homofili, innvandring, feminisme, olje og gass eller Trump.

- Samene må løfte blikket og se ut i verden, hvor store krefter ikke anerkjenner at det finnes urfolk. I Canada fortrenger oljesandutvinning urfolket, så har du Dakota pipeline som er planlagt å gå igjennom reservatene til Siouxindianerne i USA. I Norge dumper de dritt og møkk i fjorder. Det neste er åpning for oljeleting i Lofoten og Vesterålen og gruvedrift i samenes beiteområder og da er det kjørt for reindrifta. I Sverige gjør nettopp mineralutvinninga at samene avstengt fra å komme seg til kysten med flokken. Det er overgrep mot urfolk verden over.

Det må en forsoning til innad i det samiske folk. Nå er det «dog eats dog». Vi har vonde og opprivende diskusjoner, som for eksempel bruken av språket vårt. Etter sametingspresidenten sin nyttårstale på norsk, trakk jeg meg ut av diskusjonen, så sårt og vondt ble det. Fornorskinga er en stor ulykkelig sorgprosess som ikke er bearbeidet. Det har ødelagt det samiske folket. Min familie, som bodde langs kysten mistet språket rundt 1920. Selv fant jeg ut at jeg var same da jeg var omkring 30 år. Derfor ga denne norske talen meg en merkelig glede, mens enkelte av oss, dem noen kaller «supersamer», ble sinte.

Nå må det samiske folk stå sammen og i samtale. Vi er forskjellige. Det må vi anerkjenne og det er en styrke. Krangelen vil bare svekke oss. Og vår sak.

- Det står og faller på oss

Ánne Lájla Westerfjell Kalstad (35), lege ved LHL-klinikkene i Røros, fra Kautokeino

Same 2017: - Jeg er oppvokst i Kautokeino og bor på Røros. Jeg er gift med en nordmann. Våre barn snakker flytende nordsamisk og lærer sørsamisk i barnehagen. Dermed lærer jeg også mer sørsamisk. Og det er viktig, fordi det er bare noen hundre blant 4-5000 sørsamer som snakker sitt eget språk.

- Det er en kollektiv tanke for oss samer å være opptatt av å bevare språket, fordi det gir et bevisst forhold til vår kultur. Jeg har vokst opp på et sted hvor det samer er i majoritet og bor nå et sted hvor vi er i minoritet. Og nettopp her blir det samiske enda viktigere. Det står og faller på oss som er her.

Vi har mange kamper i tillegg til språket. Beitegrunnlag, rovdyr, rettssaker og naturressursene er noen. Som lege er jeg opptatt av helse som et avgjørende forhold for at et samfunn skal fungere godt. Forskning viser at samer er utsatt for ti ganger mer diskriminering enn andre. Det gir «uhelse» og det å stå i dette gjør noe med deg. Vi vet også at sykdom er tabu i det samiske. Dermed er det høy terskel for å ta kontakt med lege. Liten tillit til helsevesenet, sammen med at man ofte møter folk som ikke kjenner den samiske kulturen, gjør at man ikke føler seg trygg og forstått. Unge samer møter storsamfunnet som ikke har kunnskaper om den de er. De oppfattes som annerledes og det kan føre til identitetskrise. Demente mister ofte språk og sitter igjen med førstespråket. Vi ser tilfeller av eldre som til slutt bare snakker samisk og som får demens-diagnose uten å være demente. På gamlehjemmene sitter gamle som ikke får ut i fjellene sine, ikke får spise sin mat og ikke snakke om sine liv, fordi de ikke blir forstått.

- Da må vi ta vare på språket. Det gir oss identitet og ivaretar samenes lovfestede rett til likeverdige helsetjenester.

- Reinen er vår «alt»

Gustav Kant (67), reindriftsutøver i Trollheimen Sitje, fra Nerskogen

Same 2017: - Det er en veldig sterk sørsamisk befolkning som bor på Nerskogen, men vår status og tilstedværelse er ikke så tydelig, sier reinutøver og slakteridriver, Gustav Kant. Han vet han provoserer andre næringer ved å argumentere for reindriftssamenes rett til beiteland, men mener politikere og kunder må våkne og forstå at vi ikke kan rasere alles levegrunnlag - jorda.

- En rettighetskamp og konflikt om beiterettigheter mellom grunneier og samer ga oss Trollheimenloven etter en høyesterettsdom for 30 år siden. Det betyr at vi leier beiterett hos grunneierne og på statlig grunn svarer staten for beiteleie. Fem reindriftsutøvere har del i flokken på 1600 dyr. Vi er til sammen over 25 mennesker med familie og har tilhørt fjellområdene igjennom generasjoner. Ved århundreskiftet var det forbudt med reindrift i Trollheimen, men de drev likevel. Dette var og er vårt levebrød og det er den eneste måten å opprettholde vår kultur, å fortsette å leve slik. Vi skaper lokalprodusert og økologisk mat. Det vi putter i jorden har betydning for hva vi høster.

Det vanskeligste vi står i nå er å kunne utvikle næringsgrunnlaget. Vi ønsker en litt større flokk. De beitemarker som finnes i dag kan vi ikke dele med andre interesser som hyttefelt, bergverk og oppdemming. Industrialiseringen uttømmer ressursene i et langsiktig perspektiv. Når naturarealene blir oppstykket og delt er den ikke fri lengre og den er ødelagt for all fremtid. Vi må sette på bremsen og tenke på fremtiden.

Et eksempel på varig ødeleggelse er når vi ser tilbake på hvordan vi mistet språket vårt. Morsmålet er et hjertespråk, det du tenker og best kan uttrykke deg på. I seg selv inneholder samisk genuine termer om natur og om dyret. Det er nærmest naturvitenskapelig. Og selv om det revitaliseres, er mye mistet igjennom et par generasjoner. Det er som med reinen for oss. Det dreier seg om den hverdag helg og jul. Den er vår ALT.