Statsbygg er så døve for gode råd at en skulle tro de satt med hodetelefoner inne – slik stadig flere gjør i kontorene de bygger.

Du trenger ikke dra til Rinkeby for å lære av svenskene. Vi hadde en GPS i bilen som snakket svensk. Kjørte vi feil, kommanderte hun med myndig røst: «Backa lite! Backa lite!». Dette er et godt råd på mange av livets områder, ikke minst når du har stolt på arkitektens påstand om at de ansatte blir mer kreative og samarbeider bedre hvis du dytter dem sammen i store hangarer og tar fra dem muligheten til å pynte pulten med et bilde av katten. Se bare på Högskolan i Malmö. I utgangspunktet skulle en tro at en slik institusjon tar hensyn til eksisterende kunnskap før de bruker 750 millioner kroner på et nytt bygg. Men to år etter at «Årets bygg i Sverige» åpnet, blir det gradvis lukket. Nå skal det reises vegger og settes inn dører for at forskerne skal få ro til å tenke, noe forskere innimellom har behov for.

Det store nybygget i Malmö, arbeidssted for 500 ansatte og 4500 studenter, ble utformet etter den rådende trosbekjennelse blant byggherrer: «Møteplass, kommunikasjon, åpenhet, fleksibilitet og innovasjon». Tilfeldigvis oppnår man dette best ved å gjøre hver arbeidsplass mindre og billigere for utbyggeren.

Først i etterkant oppdaget ledelsen ved høgskolen at de ansatte i stedet ble mindre effektive, og at mange av dem skaffet seg sitt eget kontor ved å bli hjemme, noe som ikke akkurat fremmer kommunikasjonen.

Hadde ledelsen ved denne kunnskapsbedriften lest det etter hvert overveldende forskningsmaterialet på området, ville de sett at mennesker som har behov for å konsentrere seg når de arbeider, blir lettere forstyrret, tenker dårligere, husker svakere – og får mer adrenalin i urinen – av å sitte i åpne landskap. Økt adrenalinnivå i de ansattes urin er sjelden noe godt tegn for ledelsen.

Opplysningene om bygget i Malmö har jeg fra Universitetsavisa, et utmerket organ for NTNU. Siden Universitetet i Trondheim selv skal bygge stort og nytt, er de ansatte naturlig nok interessert i hvordan deres fremtidige arbeidsmiljø blir. Universitetsavisa kunne derfor også melde at tre forskere ved NTNU har gått gjennom den vitenskapelige litteraturen om arbeid i åpne landskap. Som andre som har gjort samme øvelse, oppdaget de at erfaringene er nesten entydig negative.

Det finnes flere metastudier som viser det samme: Ansatte uten fast arbeidspult, såkalt clean desk, er mer stresset enn de som kan lage seg et lite, personlig reir. Ansatte i åpne landskap har dessuten svakere arbeidsmiljø, nedsatt arbeidsevne og høyere sykefravær enn tankearbeidere med egne kontorer.

Hva gjorde ledelsen ved NTNU med det nyttige innspillet fra tre av institusjonens kunnskapsarbeidere? De la det i en skuff, antakelig på et kontor hvor de kan lukke døren og hindre innsyn.

Presset av Universitetsavisa sier fungerende sjef for det store campusprosjektet, Hanna Maria Jones, at de skal se på saken når bygget skal utformes på detaljnivå. Av egen erfaring, som leder i en kunnskapsbedrift som bygget nytt og moderne, kan jeg forsikre om at det er altfor sent. Når rammene er lagt, er åpne rom eneste mulige løsning.

I Oslo planlegger Statsbygg nytt regjeringskvartal. Fordi regjeringen av svært uklare grunner insisterer på å samle alle departementene på en trang tomt, ser vinnerutkastet i arkitektkonkurransen ut som en genmodifisert versjon av berlinmuren.

Men den utvendige estetikken er ikke det verste. Statsbygg planlegger også for clean desk, der byråsjefer, underdirektører og saksbehandlere hver dag må finne seg en ledig stol og en pult uten det minste tegn til menneskelig liv. Der skal de saksbehandle sikkerhetsbelagte opplysninger, formulere viktige stortingsmeldinger, lage strategi for samarbeidet med fremmede makter eller skrive taler som skal få statsråden til å virke intelligent.

De fleste av dem kommer til å ha med seg dyre hodetelefoner for å stenge bråket ute. I slike kontorlandskap er det alltid noen som var luftvernsirene i et tidligere liv. Når de snakker i telefonen, visner de stakkarslige palmene arkitekten har plassert ut for å få kontorørkenen til å virke som et landskap. Hodetelefonen er den maktesløses versjon av eget kontor.

En studie, publisert i Journal of Environmental Psychology i 2013, fant at ansatte som ikke fikk gjøre arbeidsplassen sin personlig, med alle disse små tingene som arkitekter hater fordi de ødelegger det ryddige inntrykket, ble enda mer stresset enn andre som jobber i åpne landskap, og de er altså fra før mer stresset enn kontorfolket.

Noen trives selvsagt i det åpne rom. Folk som gjør rutineoppgaver, eller trenger kontinuerlig å avstemme arbeidet med andre, fungerer best med folk rundt seg. Desken i en avis ville brutt sammen om alle skulle sitte hver for seg. Men konsentrasjonsarbeidere blir mindre effektive i åpen leir.

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet lette i forskningsbasen PubMed, med 27 millioner biomedisinske artikler, og via den akademiske søketjenesten Oria. Han fant ingen fagfellevurderte studier som bekrefter påstandene om at åpne løsninger gir mer effektivt arbeidsmiljø.

Likevel lar stadig nye ledere seg lokke av arkitektens bilder av kreative medarbeidere som henger ved kaffeautomaten mens de klekker ut geniale løsninger for den nye verneplanen for vassdrag, eller smiler til hverandre over klinisk sterile skrivebord mens de finner opp appen som skal danke ut Facebook.

Faktum er at de ansatte i åpne landskap ofte snakker mindre med hverandre enn de som har egne kontor, fordi de vet at muligheten for å bli lyttet til av utenforstående, eller for å bli avbrutt av én som skal vise en morsom video fra Twitter, er så stor. Regjeringskvartalet, hvor folk skal tenke ut et bedre Norge, og passe på alt som er verdifullt her i landet, skal ikke stå ferdig før om 10 år. Det er god tid til å backa lite.

Følg på twitter.com/svelle