En mer halvhjertet reform har vel aldri før sett dagens lys. Skal dette liksom vekke liv i en fylkeskommune på sotteseng?

Foto: henriksen, jan o, Adresseavisen

Onsdag la kommunalminister Jan Tore Sanner (H) fram regionreformen som regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre er blitt enige om. Skjønt regionreform og regionreform. For å spare unødig tid og arbeid, dropper de like godt å døpe om fylkene til regioner. – Vi vil beholde navnet fylker. Det er et godt navn, uttalte Sanner. Og hva barnet skal hete, er vel det minste problemet. Her er det snakk om langt grovere omsorgssvikt.

Nå skal mer ansvar for statlige fiskerihavner, flere friluft- og kulturminneoppgaver, kjøp av innenlandske flyruter og tilskuddsmidler til landbruk og private lufthavner vitalisere regionene. Unnskyld, fylkene. Jeg vil gjerne treffe den politikeren som klarer å overbevise noen om at disse oppgavene vil være en vitamininnsprøytning. Det blir verre. For de smulene av noen oppgaver Sanner gir til fylkene, tar han tilbake med den andre hånda. Tannhelse er allerede besluttet overført til kommunene. Nå er det også bestemt at storbyene kan overta deler av kollektivtrafikken. Det kan kanskje være fornuftig for byene isolert, men styrker neppe den regionale planlegginga.

LES KOMMENTAREN: Pusekatten som tror den er en løve

Det nye fylkeskartet ligner mest på noe forhandlerne ble enig om på tampen av et langt møte med lavt blodsukker og lite oksygen igjen i rommet. Mens Østfold, Akershus og Buskerud slås sammen til digre Viken fylke, får både Møre og Romsdal, Rogaland og Oslo fortsette som før. Lufta var åpenbart oppbrukt før de kom til Nord-Norge. Det skal brukes mer tid for å finne ut hvordan Nord-Norge skal deles opp. Mer tid? Det må være en spøk. Fylkeskommunen mangler ikke tid, den mangler vilje. KrF og Venstre skal ha for forsøket. Det er ingen liten bragd å få en uinteressert regjering til å legge fram en slags reform. Det er bare så åpenbart at det kreves betydelig mer politiske muskler for at dette skal bli bra.

Få uker etter at den nye regionreformen ble presentert, vedtok Høyres landsmøte en programformulering om å «overføre flere oppgaver fra staten til kommunene og regionene og gi større kommuner og regioner mer ansvar». Få minutter etterpå vedtok den samme gjengen «å legge ned fylkeskommunen». Denne dobbeltkommunikasjonen sier vel egentlig det meste. Men så har verken Høyre eller Frp lagt skjul på hva de helst vil med fylkeskommunen.

LES KOMMENTAREN: Fire spørsmål som kan avgjøre valget

Den rødgrønne regjeringen hadde en historisk mulighet til å vitalisere det regionale nivået. Mange Ap-, SV- og Sp-politikere var sterkt engasjert i den såkalte forvaltningsreformen. Aldri før har en reform med et så traurig navn skapt så mye hjertebank. Alle var enige om å flytte mer makt over til regionene. Ikke bare hadde de visjonene. I motsetning til dagens regjering hadde de et solid flertall i åtte år som gjorde dem i stand til å gjennomføre reformer. Dersom de ville. Forvaltningsreformen ble et gedigent mageplask. – Mitt største nederlag i politikken, uttalte tidligere fylkesvaraordfører Arne Braut (Sp) i Sør-Trøndelag da han ga seg. I dag er det ikke lett å se hvordan en Ap/Sp-regjering vil kunne redde fylkeskommunen. Det er ingen grunn til å lete etter løsninger i fortida.

Fylkeskommunen har aldri lyktes med å engasjere andre enn fylkespolitikere selv og en og annen snodig kommentator. Omdømmet blir ikke bedre av de sjenerøse betingelsene mange fylkespolitikere har bevilget seg. Aftenposten skrev nylig at noen fylkespolitikere tjener like mye som en statsråd. Dette fikk professor Jacob Aars ved Universitetet i Bergen til å reagere: – Det er i utgangspunktet stor skepsis mot fylkeskommunen som institusjon. Hvis man i tillegg opplever at fylkespolitikerne er en fjern elite som driver med saker folk ikke bryr seg om, og som bevilger seg selv sjenerøse godtgjørelser, så kan det føre til en reaksjon blant velgerne.

Forsker i Nivi Analyse, Geir Vinsand, var ikke nådigere: – Fylkespolitikerne fremstår som ansiktsløse politikere med høy gasje. Demokratisk velgerkontroll er fraværende. Medieinteressen er nesten null. De har minst oppgaver og den slappeste dagsorden av alle folkevalgte, uttalte han til Aftenposten. Det tjener trønderne til ære at de både har vedtatt en frivillig sammenslåing og har holdt et mer nøkternt nivå på politikerlønningene.

Hør Adresseavisens kommentatorer diskutere Venstre, jålespråk og stygge bygder på podkast

Jeg har lenge ment at Norge virkelig trenger et regionalt nivå. For å hindre sentralisering og sikre mer regional maktspredning. Men nå kjenner jeg at tålmodigheten begynner å ta slutt. Det går en grense for hvor halvhjertet en reform kan være. Nå må de som virkelig vil fylkene vel, våkne opp av tornerosesøvnen, eller hva de nå holder på med. Det er mange måter å legge ned fylkeskommunen på. Det som pågår nå, minner mest om seigpining.

Da er jeg mer tilhenger av å gjøre det på ærlig og redelig vis.