«Skal det virkelig være slik i våre gater og fortau?» spør Bjørn W. Lunde i dette debattinnlegget.
Hei, Trondheim bydrift. Ikke for å mase, men bare for å spørre: Skal det virkelig være slik i våre gater og fortau?
Det er nedslående å se hvor langt forfallet er kommet. Jeg har bodd i Trondheim i snart 75 år, men aldri sett det verre enn nå.
Ifølge Hjelpetjenesten i Trondheim kommune er ca. 10 prosent av innbyggerne svaksynt eller helt eller delvis blind. Min kone Karin er en av dem.
Senest i september/oktober kjørte hun bil. Nå er hun i løpet av kort tid, pga. forkalkning på øyet, 100 prosent blind på et øye og har kun 15 prosent restsyn på det andre.
Opptatt av debatt? Dette innlegget er lest over 150.000 ganger: Mammahjertet blør. Jeg ville mye heller hentet en full russegutt hjem klokka fire om natta enn å se han bøyd over pc-en på gutterommet
Ikke lett å ta bussen
Sta som hun er, vil hun helst klare seg uten hjelp, og drar ennå til sentrum med buss for å utføre de gjøremål hun kan. Men for å finne den rette bussen må hun spørre tilfeldige på fortauet om de kan si fra når nummeret på «hennes» buss kommer.
Ikke alltid så greit, for av og til er det langsmed fortauet til Bøndernes Hus i Prinsens gate en rekke busser som strekker seg fra krysset Kongensgt og ned til Axel Bruun.
Hvis Karins buss står lenger ned i rekka, rykker den sjelden fremover i køen langsmed fortauet, men kjører ut av køen og akselererer over krysset. Selv de som ser «sin» buss, og forsøker å vinke til sjåføren for å gjøre denne oppmerksom på at de skulle ha vært med, blir oversett.
Mer debatt: Jeg er lykkelig og ville ikke vært livet jeg har levd med diagnosen foruten
Trenger støvler
Så man trenger ikke være svaksynt eller blind for ikke å komme med bussen fra Prinsens gate. Når Karin ellers forsøker å finne frem i sin gamle by, har vi erfart at hun selv på solskinnsdager vil kunne trenge støvler for å kunne komme tørrskodd gjennom byen. For en eller annen smarting har systematisk prosjektert og lagt slukene ved fotgjengerfelt, slik at det dannes en vanngrav som selv hinderløpere kan kjenne seg igjen i når de plumper uti – og vannet går over skoene.
Svaksynte og blinde ser ikke disse vanngravene, og i alle fall ikke hvor dype de er.
Nå er det snart 17. mai og støvler passer dårlig til en Grafferbunad.
Håper derfor at kona mi slipper å gå med støvler og bunad på 17. mai.
Hun er ikke noe redd for terror på nasjonaldagen, men for å snuble i alle hullene, og «for å bli blaut på fotan».
Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
