Når mennesker og dingser kan snakke sammen, må utviklere huske på å lage løsninger som passer inn i livene våre – også sosialt.
«Alexa, bestill sokker til meg.» «Google, hva er siste nytt?» «Siri, hvordan blir været i morgen?»
De siste årene har de store teknologiselskapene presset på for å få oss til å snakke med tekniske dingser i heimen. De heter Google Home, Amazon Echo eller Apple HomePod, ser ut som en høyttaler og inneholder digitale assistenter som kan hjelpe deg å sjekke når bussen går, slå av lyset i stua eller få en kjapp nyhetsoppdatering mens du pusser tennene.
Kan jeg få en digitaliseringsminister til jul?
Å snakke med en digital tjener framstår for enkelte som et futuristisk skrekkscenario. Men utbredelsen øker raskt: I en rapport fra VoiceLabs, et selskap som analyserer bruk av digitale assistenter, anslås det at det er 30 millioner høyttalerassistenter i amerikanske hjem ved utgangen av 2017. Da dekker de nær en fjerdedel av alle husholdninger. Foreløpig snakker ingen av digitalassistentene norsk, og de er ikke egentlig tilgjengelige i det norske markedet, men trendspotterne er rimelig overbevist om at denne hindringen snart er borte. Da kommer pratmakerne inn i norske stuer også.
For andre blant oss er derimot det å prate med digitale dingser en fryd. (Det sier sitt at da jeg fortalte om min Echo i Adressa-redaksjonen, lurte en smarting på om stakkars Alexa fra Amazon i det hele tatt kommer til orde hos meg.) I starten var det uvant å snakke høyt når jeg er alene i stua – på engelsk, til og med – men man kommer forbløffende fort i vanen. Alexa er blitt min faste DJ, eggekokings-klokke og nyhetsoppleser. Hun er faktisk så menneskelig at jeg tar meg i å si «please» når jeg ber henne om noe. Men det er muligens bare vi som har engelsk som andrespråk og er drillet på høflighetsfraser som utvikler den vanen.
LES KOMMENTAREN: Kjære, vi ser for mye til hverandre?
«Amazon Echo er magisk.Den gjør også ungen min til en drittsekk,» skrev i alle fall den amerikanske pappaen Hunter Walk i et mye referert blogginnlegg. Fireåringen hans elsket at Alexa fortalte teite vitser og spilte akkurat de sangene hun ville. Men pappaen var bekymret fordi Alexa ikke krever at du sier «vær så snill» for at hun skal gjøre det hun ber om. Du trenger heller ikke si «takk» for å markere at oppgaven er utført. Hvordan skal en fireåring vite at det er forskjell på hva du kan be en maskin om og hvordan du snakker til et menneske? Vil folk som omgås digitale assistenter begynne å oppføre seg på samme måte overfor mennesker?
«Amazon, kan dere utvikle en barnemodus?» spurte Walk. Som tidligere produktsjef i YouTube har han forutsetninger for å vite at teknologi kan forme måten mennesker omgås på. Mye av dette er positivt. For småunger som ikke kan lese, skrive eller taste, men som babler i vei, kan digitale assistenter være en hjelp til å utvikle omgangsformer og forstå sosiale koder – for eksempel ved å kreve at du sier «takk» før de gjør noe.
Kan kunstig intelligens redde oss fra falske nyheter?
Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har undersøkt samspillet mellom barn og snakkende teknologi. Cynthia Breazeal, leder for Personal Robots Group ved MIT og en av forskerne bak studien, sier til Technologyreview.com at hvis ulike nyanser i brukerens tonefall kan gi ulike svar fra digitale assistenter, kan barn som bruker dem bli bedre til å kommunisere både med mennesker og roboter. Men foreløpig ser Breazal at vi mennesker generelt oppfører oss ganske dårlig når vi samhandler med teknologi, så hun ser stort potensial for å designe Alexa, Google Home og andre assistenter til å belønne oss brukere for å oppføre oss – vel, som folk.
Teknologer som jobber med å sprenge grensene for hva som er teknisk mulig, blir gjerne mest opptatt av funksjonaliteten de utvikler. Studien fra MIT kan være en god påminning om å også tenke på om teknologien passer inn i de sosiale kodene i samfunnet. Det kan være en fordel hvis produktet man lager, skal bli brukt. Det er faktisk ingen som ønsker at barnet deres skal bli en uhøflig drittsekk.
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter