Senter for bygdeforsknings undersøkelse om innvandring og integrering viser at bygdefolk er mest positive til hvordan innvandrere integreres.
Mens 36 prosent av folk som bor i bykommuner mener innvandrerne er godt integrert i deres kommune, er 48 prosent av bygdefolket av samme oppfatning. Det er mye å lære av hvordan små kommuner driver integreringsarbeid.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det bor innvandrere i samtlige av landets kommuner. Høyest andel har Oslo, Båtsfjord og Drammen. Ved inngangen til 2017 var det i overkant av 880 000 per-soner bosatt i Norge som har innvandret til landet selv, eller som er født i Norge med to innvandrerforeldre.
Undersøkelsen sier lite om innvandrere faktisk er integrert i samfunnet, eller om de selv oppfatter seg som godt integrert. Likevel er det grunn til å legge merke til at innbyggerne på bygda mener små kommuner er bedre i stand til å innlemme innvandrere i lokalsamfunnet, enn de store byene. Når man møter folk fra andre kulturer på butikken, arbeidsplassen og på gata i lokalmiljøet, endres holdninger, og avstand og frykt minker.
Forskning viser at innvandrere som bosetter seg i bygdekommuner har lettere for å komme i arbeid. De deltar i større grad i aktiviteter i lokalsamfunnet, enn hva tilfellet er i byene. En innvandrer har større mulighet til å bli en aktiv deltaker i små lokalsamfunn.
I Levanger kommune ser vi et strålende eksempel på integreringsarbeid i hverdagen. Lokalavisa Innherred stiller sine spalter til disposisjon for avisa «Nordlig regnbue», der innvandrere kan skrive. På den måten blir folk i lokalsamfunnet kjent med hverandre. Det bygger ned avstander.
God integrering er avgjørende for at samfunnet skal fungere. Mange av utfordringene i storbyene kunne vært løst ved å lære mer av bygda. Det er positivt dersom flere innvandrere velger å bosette seg på landet, og småkommunene burde gjøre seg mer attraktive for å bosette flere.