Hvem bestemmer reglene for hva som er riktig og galt? Her er fem debatter Norge har kommet feil avgårde på, og som vi håper det nye året vil yte større rettferdighet.

1. Pelsdyrhold - et yndet mobbeobjekt. Norsk pelsdyrhold kjennetegnes av svært god dyrevelferd, dyktige bønder og høy verdiskaping. I tillegg produseres et tidløst naturprodukt. Det har nå gått et par generasjoner siden de fleste nordmenn hadde et personlig forhold til matproduksjon og dyrehold. Det merkes. Det som brakte mennesket ut av en nomadisk jaktkultur og inn i moderne sivilisasjon var husdyrhold og jordbruk. Ingenting av samfunnet slik vi kjenner det i dag ville vært mulig uten. Likevel synes stadig flere å tro at vi kunne klart oss godt uten. Forestillingen om verdimessig jevnbyrdighet mellom mennesker og dyr kommer i stadig nye varianter. Husdyrhold angripes prinsipielt og moralsk. Det er selvsagt ingen forskjell mellom å holde en rev i et bur, eller en gris i fjøset. Vi skal behandle dem skikkelig og med respekt i begge tilfeller. Men vi kan ikke rokke ved det selvsagte faktum; mennesket holder produksjonsdyr og er øverst i næringskjeden. Vi vil sende en hilsen til alle dyktige norske pelsdyrbønder.

2. Olje og gass, mobbeobjekt nr.2. For oss som er opptatt av at verden skal nå togradersmålet er det viktig at vi satser på de tiltak som virker, og at vi alle bevarer tillit til politikken over tid.

Få debatter er så følelsesbasert og lite faktaorientert som norsk klimadebatt. Drivstoffavgiftene Venstre foreslo i vår, er de samme regjeringen foreslo i høst, og plutselig mener Venstre at de representerte klimapolitisk Armageddon. Koko! Innenfor togradersmålet er alle enige om at verden trenger mye olje og gass i 2040.

Ingen er bedre enn Norge til å produsere denne avgjørende viktige råvaren så klimavennlig og med så lite utslipp til det ytre miljø.

Norsk olje- og gassproduksjon bør derfor videreutvikles og hegnes om – ikke minst av hensyn til miljø og klima. Istedenfor å piske oss selv til å tro at denne næringen representerer problemet, må vi begynne å snakke om hvordan vi kan gjøre den enda bedre og mer effektiv - og derigjennom også finansiere velferdsstaten i mange tiår til.

3. Dansen rundt gullkalven. Vi observerer at det er en sammenheng mellom de som er mest skeptiske til de fleste former for norsk verdiskaping, og de som krever størst vekst i offentlige budsjetter og utgifter. Sist ute var NTNU som ikke lenger ville investere i olje og gass av «etiske årsaker» (se pkt.2 ovenfor). Vi antar imidlertid at de ikke har noe imot å få de samme pengene bevilget over statsbudsjettet. Det later til at store deler av samfunnet ellers heller ikke har noen problemer med dette. Oljepengebruken har nå gått fullstendig av hengslene og er tredoblet siden 2007. Vi tar nå for første gang ut mer penger enn vi setter inn. Det norske samfunnet øker forbruket over offentlige budsjetter i en tid der vi trenger omstilling og økt konkurransekraft. Det kan bli en hard landing. Det har også skjedd noe kulturelt. Alle husker den enorme debatten rundt operaen i Oslo: Hadde vi råd til den? Et nasjonalt monument skulle reises for første gang på lenge til en prislapp på drøyt fire mrd. Forrige uke la regjeringen frem planene for et nytt beredskapssenter på Taraldsrud i Oslo. En avansert garasje, kontorbygg og øvingsfasiliteter for politiet på Østlandet. Prislapp: 3,5 mrd. pluss tomt. Mao: Det samme som operaen – og ingen bryr seg! Med unntak for når penger brukes på kultur så ligger bevisbyrden i Norge alltid hos den som er i mot en bevilgningsøkning. Hvor er den kritiske gjennomgangen av utgiftspostene på leting etter innsparingsmuligheter?

Les også Signert-skribent Tor Langbachs kommentar: Jeg blir bare så irritert!

4. Har julen noe med kristendom å gjøre? I god tid før jul blir det stadig mer relevant å stille dette spørsmålet. Nå må man aktivt melde seg på skolegudstjeneste og alle julesanger med spor av kristendom strykes. Sist ut var tre SV-politikere i Molde som nektet å synge «Deilig er jorden». Det mangler ikke på rektorer og politikere som i respekt for det flerkulturelle Norge vil fjerne enhver sammenheng mellom julefeiring og Jesu fødsel. Dette er en naiv avsporing. Vi må slutte å skylde på muslimer når alle kristne preferanser gradvis fjernes fra det offentlige Norge. Vår erfaring er at disse ikke bare anerkjenner, men også verdsetter en religiøs og verdimessig forankring. Ateisme og gudløshet står derimot ikke like høyt i kurs. Det er derfor et stort paradoks at vi retter baker for smed, og lar ateistene og humanetikerne gjennomføre sine korstog mot det religiøse Norge gjennom å skyve muslimer og folk fra andre kulturer foran seg.

5. Men hvor er kirken? Den er øyensynlig for opptatt med å diskutere formueskatt og oljeboring i Lofoten til at spørsmål som dette bekymrer. Hvor ble det av den norske folkekirken?

Vi får likevel tro at verden står til påske. Et riktig godt nytt år,

Hilsen fra Ola og Ivar