Akkurat nå får folk i Trondheim et brev fra Nav når de har vært sykemeldt i sju-åtte uker. De får spørsmål om de vil bli med i et forskningsprosjekt. Forskerne lurer på om bedre og tidligere oppfølging kan få sykemeldte raskere tilbake på jobb. De ønsker seg tusen langtidssyke til prosjektet.

- Nav er eksemplarisk som vil finne ut om det de gjør virker, sier professor Roger Hagen fra psykologisk institutt, NTNU. Han er en del av en stor forskningsgruppe på til sammen 19 personer fra Nav, NTNU, Universitetet i Oslo, Bergen og Melbourne i Australia. De skal finne ut hva som virker og ikke virker av det Nav gjør når målet er å få folk tilbake i arbeid så tidlig som mulig.

Nav og NTNU: Seniorrådgiver Øyvind Fosmo (t.v.) og Heidi Fossen fra Nav sammen med NTNU-forskerne Marius Steiro Fimland og Egil Fors fra det medisinske fakultetet og professor Roger Hagen, institutt for psykologi.

LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Jeg har nesten gitt opp å få meg fast jobb. Er utgått på dato. Ubrukelig

Vet ikke hva som fungerer

- Nav har gjort mange forskjellige ting for å få folk tilbake i arbeid, men vi vet ikke hva som er mest effektivt. Det skal vi finne ut nå, fortsetter Hagen.

Det er godt dokumentert at folk får bedre helse av å være i arbeid. Sykefravær er også en av de viktigste årsakene til at mange faller helt ut av arbeidslivet. Det er mye penger å spare for samfunnet på at folk kommer raskere tilbake på jobb.

I fjor ble det utbetalt over 2,3 milliarder kroner i sykepenger bare i Sør-Trøndelag, viser tall fra Nav. Hver dag i 2016 var 8100 arbeidstakere i fylket borte fra jobb på grunn av sykdom. Dersom det sørtrønderske sykefraværet hadde blitt redusert fra fjorårets 5,3 % til for eksempel 4,3 %, ville besparelsen blitt 440 millioner kroner i sykepengeutbetalinger, heter det i en beskrivelse av forskningsprosjektet.

Fire grupper

Nå får sykemeldte tilknyttet Nav Midtbyen og Østbyen i Trondheim tilbud om å være med i forskningsprosjektet som er finansiert av Forskningsrådet og Arbeids- og velferdsdirektoratet. De skal deles tilfeldig inn i fire ulike grupper.

  1. Den ene gruppen får samme oppfølging fra Nav som i dag. Nå skal den sykemeldte på første dag gi beskjed til leder om sykemeldingen. Etter fire uker får vedkommende brev i posten fra Nav om hva som nå skjer. Etter sju uker skal den sykemeldte ha møte med lederen sin. Før uke 26, altså et halvt år, skal den sykemeldte på møte med Nav og lederen sin, det som blir kalt dialogmøte 2.

  2. Gruppe to får det samme, men i tillegg skal Nav gjøre mer for å veilede den sykemeldtes leder på arbeidsplassen slik at lederen blir dyktigere i kontakten med den sykemeldte arbeidstakeren.

  3. Den tredje gruppen får i tillegg også to samtaler med en saksbehandler i uke 14 og 16 av sykmeldingsperioden. Der skal de snakke om situasjonen, om helse, arbeidsplassen og muligheten for å komme tilbake.

  4. Den siste gruppen vil få samme tilbud som de tre andre, men samtalene vil være mer systematiske og strukturerte etter en metode kalt «motiverende intervju».

Målet er å få den sykemeldte til å reflektere over egen situasjon og finne ut hva som er best for vedkommende.

Brev til 300 sykemeldte

- Vi vil få folk til å endre på det de har lyst til å endre på selv, sier professor Roger Hagen. Forskerne er opptatt av at samtalen og kontakten med den sykemeldte skal være uavhengig av diagnose.

Kanskje kan de finne ut at de bør skifte arbeidsplass, arbeidsoppgaver eller kanskje begynne å trene. Gjennom å teste ut ulike oppfølgingsformer skal forskerne finne ut hva som fungerer og ikke fungerer, og om det er noen vits i den systematiske samtalen.

Nå er det sendt ut brev til cirka 300 sykemeldte i Trondheim. Hver uke er det omtrent 50 personer tilknyttet Nav i Midtbyen og Østbyen som har vært sykemeldt i over sju uker. Det kommer derfor til å ta litt tid før forskerne har fått tusen til å takke ja til å delta.

Spent på resultat

- Det er en stor studie. Det er utfordrende å få tak i så mange, sier professor Egil Fors. Forskerne har støtte til arbeidet i tre år fram til august 2020.

- Vi er veldig spent på om tidlig kontakt med Nav gjør at folk kommer tidligere tilbake i arbeid, og om det er best med en spesiell samtalemetode eller om en vanlig samtale er tilstrekkelig, sier Heidi Fossen. Hun er koordinator for forskning og utdanning i Nav Midt-Norge.