Det var fredag 10. november at de tre første F-35 flyene skulle lande på Ørland utenfor Trondheim. Med kong Harald og gjester, flyspottere og presse på tribunen.

Men fordi dårlig vær kan ramme flyvningen fra USA kommer flyene torsdag, ved 14-tiden, åtte dager før den store mottaksseremonien, skriver Aftenposten.no.

Ankomsten sendes direkte på adressa.no.

Det kommer tre fly. De flys direkte fra Fort Worth i Texas i USA, der fabrikken til Lockheed Martin holder til.

I flyene sitter amerikanske piloter som har levering som spesialoppdrag.

Flytid er beregnet til 10–11 timer om ikke værforhold tvinger frem mellomlandinger på østkysten av USA, på Grønland eller på Island.

Flere ganger underveis får flyene påfyll av drivstoff fra tankfly. Dette skjer også om natten.

Fra og med neste år skal Norge motta seks fly i året, tre om våren og tre om høsten, frem til og med år 2024.

Norge har i dag fire fly til trening i USA. Totalt skal vi etter planen ha 52.

Rundt år 2020 vil Luftforsvaret ha flere F-35 enn F-16. Etter hvert vil alle F-16 som fortsatt er i bruk samles i Bodø. I 2022 er det slutt for F-16.

Pilot Ståle Nymoen foran et norsk F-35 fly i Arizona, USA. Foto: torbjørn kjosvold/forsvaret

Flyene

F-35 ser kraftigere ut enn F-16. Det er mye sterkere, mye tyngre, og det har våpnene inne i flyet, ikke montert utenpå, som på F-16.

Så forskjellige er F-16 (t.v.) og F-35 Foto: TORBJØRN KJOSVOLD
  • F-35 er et såkalt Stealth, eller lavsignatur-fly, som gjør det vanskelig å oppdage.

  • F-35 er 15,5 meter langt og 10,6 meter bredt.

  • Motoren har en skyvekraft på 40 000 pund.

  • Maks hastighet er 1,6 ganger lydens hastighet, eller 1931 km/t, med normal våpenlast.

  • Rekkevidden er ca. 2200 km.

  • Rullebanelengde som kreves i fredstid er minst 2650 meter, NATO-standard.

  • F-35 er et 5.-generasjons såkalt multirolle kampfly.

  • F-35 er en slags flyvende datamaskin, der pilotene får all informasjon på visiret, på hjelmer tilpasset hver pilot. F-35 oppgraderes litt som en Iphone.

Her kan du lese Adresseavisens omfattende reportasje fra 2015 om hvordan Norges nye kampfly, F-35, skal løse alle slags oppdrag.

Her får en norsk pilot tilpasset hjelmen han skal bruke når han flyr. Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret

Våpnene – og det norske missilet

F-35 rår over missiler mot luftmål, kanonvåpen mot luft- og overflatemål, dessuten langtrekkende presisjonsvåpen mot overflatemål og som støtte til hær- og sjøstyrker.

Det norskutviklede Joint Strike Missile (JSM) skal bli standard på norske F-35 i 2023–2024. Det vurderes også av flere land.

Luftforsvaret trener på å feste et JSM missil til en F-16 i en hangar på Ørland. På F-35 plasseres missilene inne i flyet, for å opprettholde Stealth-funksjonen. Foto: LUFTFORSVARET

Dette skal F-35 gjøre

Rolle i Forsvaret:

  • Avskrekke enhver fiende.

  • Sikre kontroll på norsk luftrom.

  • Skaffe situasjonsoversikt og takle høyintensiv strid.

  • Støtte egne og allierte sjø- og landstyrker.

  • Kunne delta i internasjonale operasjoner med allierte.

USA er i dag det eneste landet som bruker F-35 operativt. I US Marines og US Air Force løser de såkalte flyvåpenets operative avdelinger, (i luftforsvarssammenheng kalt skvadroner), med F-35. Oppgavene de skal løse er offensive- og defensive «kontraluftoperasjoner», nærstøtte til egne styrker, angrep mot bakkemål og ødeleggelse av fiendtlig luftvern. I Norge skal F-35 i løpet av kort tid nå frem hvor som helst i norsk territorium.

F-35 kan ikke overta overvåkingsoppgavene som tradisjonelle patruljefly, som Orion, i dag har. Men flyet har en rekke sensorer, med god rekkevidde og høy oppløsning, som er i stand til å gi et godt situasjonsbilde både i luften og på bakken/overflaten.

F-35 kan bekjempe fiendtlige droner på samme måte som fiendtlige fly, men er ikke nødvendigvis best egnet til å bekjempe svermer med små droner.

F-35 er ikke egnet til å drive ubåtjakt.

Piloten må foreta manuelle håndgrep for å armere og gjøre klar til avfyring av våpen.

Slik skal F-35 brukes

«F-35 er ikke et nærkampfly, men et glidefly best egnet til bakkebombing for NATO utenlands.» Dette er noe av kritikken som er fremført mot F-35.

Morten Hanche, første nordmann i en F-35, hevder imidlertid at flyet med sin overlegne teknologi er svært vanskelig å slå.

– Med F-35 finner du motstanderen lenge før han finner deg. Det er vanskelig å forsvare seg mot noe du ikke ser, sier Hanche.

Morten Hanche var første norske pilot i en F-35. Foto: Stian Roen, Forsvaret

Så gode er de nå

Flyene som kommer til Norge er en oppgradert versjon, så fersk at de norske pilotene som har trent i USA ikke har prøvefløyet dem.

Forsvaret hevder at de i dag ikke kjenner russiske eller kinesiske kampfly som har tilsvarende kvaliteter som F-35.

F-35 flyene som lander på Ørland i 2017 vil ifølge Forsvaret kunne bekjempe alle typer luftmål og de fleste typer bakkemål. Men de har begrensninger når det kommer til godt bevæpnede krigsskip.

I begynnelsen skal det trenes på å bruke F-35 under norske vær- og lysforhold (snø, glatte rullebaner, regn, sterk vind, midnattssol, mørketid etc.).

Mens norske F-16 i dag øver på kamp med svenske JAS Gripen, blir det en stund til F-35 får prøve seg. Det mangler regelverk for dette, sier Forsvaret.

Det hevdes at det er lettere å oppdage stealth-fly i dag enn da F-35 ble planlagt. Ifølge Forsvaret innebærer dette fortsatt en stor fordel, samtidig som avanserte sensorer og våpen sammen med lavsignatur gir store fordeler.

I 2019 skal F-35 bli «operative», altså overta oppgaver F-16 har i dag. Men først i 2025 skal de være fullt ut operative, med alle planlagte våpen om bord. Selve utviklingsfasen av F-35 skal etter planen avsluttes om noen måneder. Men flyene skal oppgraderes gjennom hele sin levetid.

52 piloter til 48 fly

Høres det lite ut med 52 norske piloter til de 48 flyene i Norge? Ifølge Forsvaret følges her en standard.

Å utdanne en F-35 pilot ved Sheppard Air Force Base og Luke Air Force Base i USA anslås til rundt syv millioner dollar, eller 55 millioner kroner.

En gjennomsnitts flytime i Norge vil koste rundt 110 000 kroner. Det inkluderer utgifter til drivstoff, forbruksartikler, løpende vedlikehold og reservedeler, men ikke personellkostnader, materiellslitasje, eiekostnader, våpen eller andre former for indirekte kostnader.

Bråker dobbelt så mye som F-16

SINTEF har konkludert med at folk vil oppleve en dobling av støy fra F-35 sammenlignet med F-16 (se faktaramme lenger nede i artikkelen).

Mens F-16 har en mer skrikende lyd byr F-35 på et mer langvarig tordenskrall, med en dypere og dirrende lyd spesielt oppdrettsnæringen frykter.

Totalt antall flytimer i året for 48 norske F-35 blir ca. 8050. På Ørland blir det ca. 4730 avganger i året, fra 20 til 30 avganger og landinger daglig.

Allierte land vil fortsette å komme med sine fly, med F-35 og andre flytyper.

Støyisolasjon må gjennomføres i stort omfang på Ørland. Spesielt vest og sør for basen blir det vesentlig mer støy enn før.

Koster like mye som ny jernbane

Å kjøpe 52 fly er i dag beregnet til å koste 81,3 mrd. 2018-kroner, rundt 60 mrd. mer enn 48 fly skulle koste da Stortinget vedtok kjøpet i 2008.

81,3 mrd. er ca. ti milliarder mer enn den storstilte utbyggingen av InterCity-jernbane på Østlandet skal koste, ifølge Bane Nor.

Aftenposten har bedt om bilder fra nye Ørland flystasjon. Bortsett fra enkelte husfasader ønsker Luftforsvaret ikke å gi det fra seg. Her er daværende forsvarsminister Ine Eriksen Søreide på Ørland i forbindelse med åpning av det nye vedlikeholdsbygget for F-35. Til høyre prosjektdirektør Olaf Dobloug. Foto: Helge Hopen, Forsvaret

Hvert fly koster i gjennomsnitt 91,9 millioner dollar, med dagens valutakurs gir det 768 millioner kroner.

Prisen for F-35 flyene beregnet for hele livsløpsperioden, inkludert drift, investeringskostnader etc., ligger på rundt 275 mrd. kroner.

I alt har det kostet 50,5 mrd. dollar å utvikle F-35. Norge har bidratt med 122 millioner dollar.

«Flyhotellet» koster 12 milliarder

Ørland nordøst for Trondheim vant kampen om å huse F-35 på bekostning av Bodø. Bodø mister sin forsvarsaktivitet, men får til gjengjeld penger til flytting av dagens rullebane og dermed plass til kraftig byutvikling.

På Ørland kommer i alt 45 000 m² med ny bygningsmasse, 25 000 m² bygningsmasse bygges om.

Det er bygget nye «sheltere» for kampflyene.

Prisen for å forberede Ørland og Evenes har økt til i dag 12 mrd. 2017-kroner.

1,3 mrd. er satt av til å redusere støykonsekvenser for befolkningen rundt flystasjonen.

Står flyene trygt?

Å samle 45 kampflyene på én base er møtt med knallhard kritikk. Settes basen ut av funksjon blir det vanskelig å få Forsvarets desidert viktigste våpen i luften.

Nå sier Forsvaret at det i første fase bygges 12 «sheltere», hver med plass til 2 F-35, med «en tilstrekkelig beskyttelse mot inntrengning og ytre påvirkning».

Andre skal inntil videre stå i et nytt vedlikeholdsbygg på Ørland.

Det lille Norge har av luftvern blir i stor grad prioritert til flystasjonen.

Herfra rykker de ut for NATO

Norge har i dag to F-16-fly på konstant beredskap for NATO. Fra 2021 skal F-35 være utrykningsklare fra Evenes lufthavn. To fly skal så på vakt, ett skal holdes i reserve.

Det er gjerne disse flyene som sendes ut for å «avskjære» andre fly langs Norges territorialgrense.

Teknikere følger opp F-35 på Luke Air Force Base i Arizona, USA. Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret

Må til utlandet for å oppgraderes

Mange har ment at Norge mister livsviktig kompetanse og at beredskap svekkes når oppgraderinger og tungt vedlikehold skal skje i Italia.

Norge, Nederland og Tyrkia får såkalte «regionale motordepoter», i Norge håndtert av AIM Norway AS.

Daglige vedlikehold og mindre reparasjoner/oppgraderinger skal skje i Norge.