Sorg ble til glede, da Carlsberg og Brooklyn Breweries gikk inn med 110 millioner kroner for å gjøre nedleggingstruede E. C. Dahls om til et åpent ølsenter, med fokus på klassisk Dahls-øl og såkalt mikrobryggeriøl. Mulighet for guidede turer i bryggeriet, kurs og eventer, og ikke minst pub og restaurant, alt dette er nå oppe og går. Og øl kan de. Vi ble også imponert av enkelte retter, mens andre rett og slett ikke fungerte.

8 sider flaskeøl

«8 sider flaskeølmeny!» tikker inn på mobilen min, mens jeg haster til fots i lett sludd og mørklagte gater mot E. C. Dahls Pub og Kjøkken ved Dora. Innerst i det murkledde lokalet finner jeg anmelderkollega Håvard fornøyd i gang med en ginger ale fra tappetårn, brygget på huset.

- Jeg tipper det er rundt 200 flaskeøl å velge i her, i tillegg til alt fra tapp, sier han ivrig.

Restauranten har en helt streit, kort vinliste å velge i også, men liker du ikke øl, forsvinner mye av poenget med å være her.

Januarmenyen skilter med 4 forretter, 6 hovedretter og 3 desserter, alle fristende på papiret. Jeg går for speket reinsdyrhjerte med grillet margbein som startrett, mens Håvard tar maissuppe med «hitrakrabbe» og chorizo. Men aller først deler vi en rødbetegravet laks med misodressing og jordskokkchips. Alle retter fulgt av anbefalt øl i 0,2 liters format.

Laksen er hakket som en grov tartar, med store, sprø flak av jordskokk og sukkererter fordelt over seg.

Fisken er for så vidt saftig og herlig, og misosmaken gir dybde. Men likevel. Det blir så tørt.

- Spennende hint av miso, men utover fisketartaren er det bare crispy teksturer her. Det er friskt, men jeg savner noe mer som binder det sammen og gir det en følelse av å være en rett, ikke bare en ganeåpner, sier Håvard. Ved en feil smaker jeg på ølet som skulle til maissuppa, «Lamon Wit», og det er en virkelig åpenbaring til lakseretten, som åpner opp, lik en fulltreffer av en mat-vin-kombinasjon. Håvard er enig.

- Samspillet her var som en dans, ja. Nydelig! sier han. Den anbefalte lageren fungerer også godt til laksen, om enn ikke på samme nivå.

Marg og krabbe

Reinsdyrhjerte, margbein, mandelpotet, sylta løk og sennep – min forrett viser seg å være skikkelig god med biter av alle ingrediensene presset inn på samme gaffel. Litt som et lutefiskmåltid for min del, der jeg ikke har helt fot for selve hovedingrediensen – men desto mer for tilbehøret. Retten fungerer dessuten ypperlig som ølsnacks.

Samtidig skjeer Håvard innpå maissuppe med krabbe og spansk chorizo-pølse. Han virker fornøyd.

- Nydelig sødmefull og kremet suppe! Med salt og dyp, kraftig smak fra chorizoen. Krabba har dessuten et deilig sting av kajenne, sier han og smatter i seg resten av suppa.

Delt opplevelse

Til hovedrett får jeg bakt torsk med blomkålkrem og kaperssmør. Det er en skikkelig tykk torskefilet med kapers oppå, badende i bruna smør og stekt squash. Helt nydelig. Noe slikt jeg hadde håpt på da jeg hørte at det var folk fra gode To Rom og Kjøkken som skulle drifte restauranten på E.C. Dahls. Torsken er silkemyk, brunet smør og kapers gir fedme og salt, og potetene som kommer på siden er smakfulle og varmebehandlet akkurat lenge nok. En fin match til husets ginger ale. Hadde det bare sluttet der, hadde alt vært vel, men Håvard har plukket ut selve stjerna på menykartet som sin hovedrett. Tørrmodnet entrecote til 395,-, nesten dobbelt så dyr som den nest dyreste retten. Det gir selvsagt forventninger. Dessverre innfris ikke disse.

- Altfor tynn bearnaisesaus. Det er ikke nok syre, det er ikke nok salt. Urtene er grå og mørke. Dette er rett og slett en dårlig bearnaise, starter Håvard.

Kjøttet imponerer heller ikke.

- Biffen er ganske mør, men kjedelig. Langt ifra hva jeg hadde forventet av en tørrmodnet biff. Her mangler det salt og fett, og ikke minst himmelsk kjøttsmak. Dette var ikke noe å skryte av. Den stekte soppen er grei, men det er altfor mye av den. På toppen av dette smaker den sprøstekte løken ikke særlig godt. Her fungerte egentlig ingenting slik det burde, fortsetter han.

Jeg tar en smak av den tørrmodnede entrecoten og blir like skuffa. Det er ikke i nærheten av det jeg har smakt av tørrmodna entrecote før. Dessuten er kjøttet svidd, noe som gir en bitter smak.

- En tung og ensformig tallerken med mat. Ingenting ved denne retten forsvarer prisen på 395 kroner, sier Håvard.

Supersurt øl

Gulrotkake på deling til dessert. Helt middels. I overkant søt og endimensjonal. Kaneliskremen har fin konsistens og deilig smak – men også den blir veldig søt etter hvert. Vi hører sukkerkornene knase. Samtidig: et supersyrlig tindvedøl på flaske fra danske Mikkeller gjør desserten til en interessant opplevelse vi ikke ville vært foruten.

Og det er litt av essensen her, føler vi. Maten blir en del av ølopplevelsen, mens vin på restaurant ofte er en berikelse av matopplevelsen. I jakten på de beste kulinariske høydepunktene treffer ikke E.C. Dahls Pub og Kjøkken innertier for oss. Kanskje var det aldri helt meningen heller, alt rundt oss er gjennomsyret av øl. De grove murveggene og store vinduene gir et klart (øl)industripreg. Tappetårnene ruver. Likevel har de klart å gjøre det hjemmehyggelig. Servitørene er støtt og stadig innom for å høre hvordan det går, om vi trenger noe. Et glimrende sted for den som er hakket mer opptatt av å slukke tørsten, enn de store matopplevelsene.

Oppsummert:

Total: 4 – En berikelse for byen, om du er mer tørst enn sulten.

Mat og drikke: 4 – Et realt "Øldorado", med retter som både treffer og bommer.

Atmosfære: 5 – Mur, industri, moderne, men ikke kaldt – behagelig musikk og masse folk.

Service: 5 – Så på pletten, legger gjerne ut om de forskjellige ølenes historie.

Pris: 3 – Godt øl koster, så også her. Rettene er ok priset, sett bort fra den overprisede entrecoten som trekker kraftig ned.

Lurer du på hvor i Trondheim du skal gå ut og spise? Sjekk flere anmeldelser fra Smakspolitiet her