«Ikke uttal deg på mine vegne er du snill, når du beskriver «oss trøndere»» skriver Nina Bollingmo Rosvoldsve i dette debattinnlegget.
Det er ikke kunsten som er jålete, Ivar Koteng, men det finnes folk som er jålete. Og man kan jåle seg med så mangt.
Man kan snobbe oppover, og man kan snobbe nedover. Hva er verst: «Åndssnobberi» eller kulturhykleri?
«Ikke si det til noen, men jeg har kunst på veggene. Hilsen Koteng». Jeg tolker deg sånn.
Les også: - Jeg synes kunst er noe jåleri
Trenger ikke bruke hviskestemme
Hvorfor unnskylder du dekoren på hotellet ditt, bagatelliserer besøket på museum i Bilbao og innkjøpet av Weidemann-maleriet?
Du trenger ikke å bruke hviskestemme og beklage bruken av kunst i lokalene dine som om du hadde fornærmet Taliban.
Er kunst et tabuord? Litt som å si at man liker å gå i dameklær? Ja, for tenk hva som ville skjedd om man ble avslørt som kunstinteressert?
Alt ville rase sammen, Koteng! Det folkelige imaget ville renne av deg som vårsnøen ned Rosenborg-tribunen. Ja, man kan skjelve ved tanken. Eller?
Opptatt av debatt? Les også: Jeg ser meg i speilet. Føler meg sårbar og annerledes. Er jeg verdt å elske?
Kom ut av skapet!
Nei, kom ut av skapet du! Innrøm at kunst er mer enn jåleri. Den bærer noe annet og udefinerbart med seg. Og det gjør ingenting om du ikke kan sette fingeren på det, som du selv sier. Det er helt greit.
Kunst kan være så mye. Også dekorativ, som Ståle Gerhardsen-tegningene dine på dass.
Er jeg jålete som blir berørt av kunst, Koteng? Jeg anser meg som ektefødt og relativt ujålete trønder, men trenger kunsten!
Ikke uttal deg på mine vegne er du snill, når du beskriver «oss trøndere». Ikke tre trønder-stereotypien din nedover Trondheim som en gammel skinnvest over en moderne by sprengfull med en fargerik, mangfoldig og grenseløs identitet.
Mer debatt: Kjære arbeidsgiver, vet du hvordan det er å søke på jobb etter jobb etter jobb?
Trøndelag må være mer
Hjelpe meg. Trøndelag må da få være mer enn fotball og ski! Please! Det finnes sikkert klyser i alle leire, med eller uten slips. Man trenger sikkert ikke lete lenge.
Men ikke sett slips på kunsten! Den har ikke bedt om noen «dresscode». Og når noen prøver å kvele den med en windsorknute får vi andre finne fram saksa da og klippe kunsten fri.
Forøvrig, hvorfor må publikumstall og profitt alltid vurderes før støtten fra næringslivet?
Det finnes de med penger som har mot til å satse på kunstnerisk kreativitet og mangfold. Ære være.
Det trenger ikke være Koteng. Han har nok med å ramme inn fotballspillere.
Hør våre kommentatorer snakke om Krf-landsmøtet, regjeringskabal og teatersjef-søkere
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
