Nå undrer jeg på hva den fordums vettuge arkitekten egentlig vil med Trondheim sentrum – å ødelegge den fullstendig?
Jeg satte stor pris på arkitekt Ole Wiig sent på 90-tallet, da han ble en medspiller for oss som slåss for at Svartlamon skulle få leve og blomstre.
Den gang hadde han vettuge og gode argumenter å komme med, og fremsto som en visjonær og spennende arkitekt som til og med kommunen lyttet til (noe som jo er en bragd i seg sjøl).
Etterpå ble det stille fra den kanten, i hvert fall fikk ikke jeg med meg noe annet – før han plutselig klasket til med en kronikk i Adresseavisen i desember i fjor om byfortetting i sin gamle hjemby.
Her lanserte Wiig noen drastiske utbyggingsplaner for midtbyen som til og med fikk den sindige arkitekten Lars Fasting til å reagere, mens både Adresseavisen og ikke minst noen utbyggere logret av fryd.
LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Byantikvaren skal ikke være en skjødehund
Siden jeg ikke er noen arkitekt og heller ikke har et snev av praktiske anlegg, kan jeg naturligvis ikke uttale meg om muligheten til å bygge boliger for 50 000 mennesker på disse stedene.
Men jeg kan ikke begripe at det blir plass til biler, grønne arealer og lekende barn mellom disse fortettingene, og jeg skjønner heller ikke at Wiig (og en del lokale disipler innen universitet, kommune og kapital) neglisjerer hvilken betydning Nyhavna har for industri og sjøveis transport.
Selv om Wiig fikk motbør på kronikken, så fikk han også støtte, men typisk oss sindige trondhjemmere så sitter protestene så fast ned i halsen at de aldri kommer opp … tenk bare på de to siste skrekkeksemplene vi burde ha kjempet imot: Gjensidigebygget på Bakkestranda og Clarion hotell på Brattøra.
LES OGSÅ DEBATTINNLEGGET: Byantikvaren skal ikke være en skjødehund
I mars fikk arkitekt Wiig kommunens byutviklingspris for gode innsatser (han står bak flere oppføringer i Trondheim, blant annet Verftsbrua), som kanskje ble inspirasjonen til at han på nytt gikk inn i den offentlige debatten 23. mai med en ny kronikk i Adresseavisen – med tittelen: «Best å la kunnskapen «rule» i sentrum».
Det var tydeligvis ikke nok å fortelle oss hvordan vi skulle lage tidenes byfortetting, for nå skulle han sannelig også si oss hvem som skal bo i sentrum, og den målgruppen er slettes ikke deg eller meg.
Ikke verst for en som sjøl bor i Oslo, men kanskje nettopp derfor?
Etter å ha lest kronikken fikk jeg friskmeldt halsen i lynfart, og nå undrer jeg jo på hva den fordums vettuge arkitekten egentlig vil med Trondheim sentrum – å ødelegge den fullstendig?
Wiig ønsker nemlig et helt annerledes sentrum enn det vi har i dag, for han mener at «NTNU bør bevisst integreres i byens struktur og liv med studentboliger i sentrum».
LES OGSÅ KRONIKEN (PLUSS): La kunnskapen «rule» sentrum
Han stiller spørsmålet: «Og hvor bør universitetet naturlig ekspandere og manifestere Trondheim som universitetsby, og som også vil ha stor betydning for byutviklingen?»
I et sentrum som sliter med tomme butikklokaler og store handelslekkasjer til kjøpesentre er arkitektens meninger livsfarlige, og det er forbløffende at NTNU vurderer dette som en løsning, når de har enorme arealer å ta av på Dragvoll (som ingen lenger nevner).
Den byutviklingen Wiig snakker om blir naturligvis at enda flere studenter flytter til sentrum for å bo nærmere NTNU, og ja da, det er jo en utvikling det også.
LES OGSÅ KRONIKKEN (PLUSS): NTNU skal utvikle kunnskapsbyen
Men det er en utvikling som setter hele bylivet i fare, fordi ressurssterke foreldre til studenter i enda større grad vil kjøpe leiligheter med plass til utleie for enda flere studenter, og dermed fortrenge vanlige familier som også ønsker å flytte til sentrum. Er det en slik utvikling vi ønsker?
Det har allerede skjedd på Møllenberg med de utfordringer og konsekvenser de har, for studentene bare bor i leilighetene. De bidrar ikke i det livet som burde ha vært der, for de er ikke interessert i rydding, snømåking, strøing eller dugnader.
Jeg kjenner mange som har flyttet fra Møllenberg av den grunn, og jeg kjenner også flere som skal gjøre det.
Andre strøk er naturligvis også rammet av denne fortrengingen, ikke minst Kalvskinnet som for lengst har mistet sin barneskole fordi det mangler elever.
Kommer arkitekt Wiigs storslåtte ønske til å bli en realitet, har han rett i at det vil ha stor betydning for bylivet. Det levende og pulserende livet som vi trenger i handelsgatene vil nok stagnere, for midtbyen blir trolig lite attraktiv på flere områder.
LES OGSÅ KRONIKKEN (PLUSS): «Verden kan stå foran et sammenbrudd i produksjonen av helt sentrale matvarer»
Bare ikke for studentene selv, for de vil ikke merke det engang.
Og hele sommeren er de hjemme hos foreldrene, mens studentleilighetene står tomme og livløse.
Sånt kalles en negativ utvikling for alle andre, og jeg begriper ikke at arkitekten har fått så stor respons på et slikt uansvarlig prosjekt ingen kjenner konsekvensene av.
På 70-tallet demonstrerte vi for at Bakklandet skulle få leve, og på 90-tallet for Svartlamon. Nå er sterke krefter på nytt i gang med å legge ødeleggende planer.
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.
Hør våre kommentatorer på podkast: