I denne valgkampen har en rekke politikere fra opposisjonen i bypolitikken pekt på at ordfører Rita Ottervik og posisjonen i rådhuset har ført kommunen inn i en skremmende høy gjeldssituasjon.

Advart mot gjelda

Høyres ordførerkandidat i Trondheim, Yngve Brox, har en rekke ganger advart mot gjeldsnivået i kommunen, og frykter at kommunens utgifter til renter og avdrag er så høyt at det vil skape alvorlige problemer om lånerenta går opp.

Lars-Erik Borge ved NTNU, som også er leder i Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU), mener gjeldssituasjonen i Trondheim ikke er så prekær som mange vil ha det til.

- Skal man se på en kommunes gjeldssituasjon, er brutto gjeld per innbygger et unøyaktig mål for å si noe om en kommunes gjeldssituasjon. Bildet er mye mer sammensatt enn som så, sier Borge.

Milliarder på «bok»

Trondheim kommune solgte det kommunale e-verket i 2002. Pengene de fikk for kraftverket ble satt inn i et eget kraftfond. Verdien av dette fondet er i dag på 6,5 milliarder kroner.

- Verdiene som Trondheim eier må sees i sammenheng med gjelda. Det blir som om du har et huslån på tre millioner kroner, og i tillegg har en tilsvarende sum som du plasserer i et aksjefond. I tillegg til at de tre millionene står intakt, har du inntekter fra aksjefondet så lenge kursene går opp. Trondheim kommune har både inntekter via kraftfondet og intakte verdier. Det er derfor riktig å trekke disse 6,5 milliardene av på den totale gjelda på 13,5 milliarder, sier Borge.

Ulik gjeld

Og det blir enda mer komplisert. Gjeld og gjeld er nemlig ulike ting når man snakker om kommuneøkonomi. Deler av kommunens gjeld blir finansiert av byens innbyggere. Lån til investeringer i vann, avløp, renovasjon, feiing og slam (VARFS) dekkes i sin helhet gjennom de kommunale avgiftene. Kommunen står som låntaker, men det er meg og deg som betaler avdrag og renter på disse lånene.

De såkalte VARFS-lånene i Trondheim utgjør til sammen 2,2 milliarder kroner.

- Skal man finne ut hvor renteeksponert Trondheim kommune er, må man også trekke fra den gjelda som staten betaler renta for. Gjeld med rentekompensasjon får kommunen når man for eksempel investerer i nye sykehjem. Dette er gjeld som ikke påfører kommunen renteutgifter, sier Borge.

2,2 milliarder

Ved å dele opp gjelda i ulike elementer kommer man frem til et annet beløp enn 13.5 milliarder. Den totale gjelda, minus VARFS, rentekompenserte lån og lån finansiert med husleieinntekter (kommunale boliger), viser en gjeld på 8,7 milliarder som belaster bykassen.

- Legger man inn de 6,5 milliardene i kraftfondet, har dermed Trondheim kommune en netto gjeld på 2,2 milliarder. Det er ikke urovekkende mye all den tid lånene tas opp for å bygge skoler, sykehjem og andre tiltak som varer i generasjoner, sier Borge.

Netto gjeld

Statistisk sentralbyrå har tidligere plassert Trondheim på gjeldstoppen per innbygger av de store byene. Der har man imidlertid bare fokusert på brutto gjeld. I SSBs oversikt gis Trondheim en lånegjeld på 69 860 kroner per innbygger. I det nye regnestykket, når man trekker fra kraftfondets verdi og ser på lån som belaster bykassen, har kommunen en netto gjeld per innbygger på om lag 11 900 kroner.

Netto gjeld per innbygger i Bergen kommune er 14 444 kroner.

Tåler en rentetrøkk

Flere opposisjonspolitikere har en rekke ganger advart mot at Trondheim vil få problemer dersom renta går opp. Da øker kommunens renteutgifter, sies det. Men Borge frykter ikke at et rentehopp vil påføre kommunen problemer.

- Man må også se sammenhengen mellom renteutgiftene og inntektene kommunen vil få gjennom kraftfondet. Økte renter betyr at kommunen må betale mer for lånene, men samtidig vil de tjene mer når inntektene går opp på de aksjer og obligasjoner som kraftfondet er plassert i, sier Lars-Erik Borge.

Lavt driftsresultat

Bjørn Brox, rådgiver og mangeårig anmelder av kommunebudsjett i bladet Kommunal Rapport, sier Trondheim kommunes gjeld virker grei, størrelsen på Kraftfondet tatt i betraktning.

- Men mer enn 100 prosent gjeld er mye og plasserer Trondheim kommune på 45. plass på gjeldsoversikten der alle landets kommuner er med.

Brox mener nøkkeltallene er netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond. Med dette utgangspunkt mener Brox økonomien i Trondheim virker usunn, på grunn av det lave driftsresultatet.

Også revisjonsdirektør Per Olav Nilsen i Trondheim kommunerevisjon peker på driftsresultatet som i 2014 var på 0,27 prosent. Prognosen for i år er 0 prosent.

- Anbefalt norm er 1,75 prosent av driftsinntektene. Konsekvensene av et for dårlig driftsresultat er at det blir mindre rom for å sette av midler til disposisjonsfond eller til senere investeringer.

Nilsen sier Trondheim kommune har mye gjeld, men at kommunen også har betydelige verdier i de investeringer som er gjort og i Kraftfondet.

- Revisjonen tar ikke stilling til om kommunens gjeld er for høy så lenge det foreligger realistiske planer om å håndtere gjelden gjennom kommunens handlings- og økonomiplan, sier Per Olav Nilsen.