Dette er Steinars historie:
En liten gutt på ti år, eller kanskje elleve, opplevde at mannen som skulle følge dem trygt hjem på ferie, forgrep seg på ham.
- Han var full og tvang meg til å kle meg naken. Jeg gråt av fortvilelse og ville vekke min venn som lå i samme lugaren. Men jeg var sjanseløs. Senere fikk jeg høre at han også hadde forgrepet seg på to jenter som han også hadde ansvar for.
Sjanseløs. I likhet med alle de barna som gikk på Vikhov i de tidlige årene, forteller Steinar at han ble offer for en voksens overgrep; at han ble tvunget til mye den natta på Hurtigruta.
- Han truet med å drepe meg hvis jeg fortalte det til noen.
For Steinars del skjedde det bare denne ene gangen. Men i kjølvannet av episoden ble han slått og truet på livet dersom han fortalte til noen hva som hadde skjedd. Og voldsepisodene fortsette da mannen drakk, hvilket skjedde stadig oftere. Og til slutt meldte Steinar fra til skoleledelsen.
- Da tror jeg at jeg var blitt 13. Etter den tid skjedde det ikke noe mer med meg, han fikk ikke ha noe mer med elevene å gjøre. Men jeg tror ikke saken ble anmeldt videre til politiet.
Det skjedde ikke mer. Men det som allerede hadde skjedd var mer enn nok. Steinars mareritt har fulgt ham hele livet. Fulgt ham til lege og til psykolog og til uføretrygd.
Selv om han stiftet familie og fikk barn, mistet han tryggheten i seg selv.
- Livet ble ødelagt for alltid. Jeg har flere ganger truet med selvmord, men min psykolog og lege har reddet meg. Også barna mine har støttet meg, og for det er jeg veldig takknemlig, sier Steinar.
«Steinars» historie handler om en annen mann enn han som ble utpekt som overgriper av ti barn i 1972.
Kunnskapsdepartementet er framlagt saken om Vikhov. Les deres svar her.
Les dokumentet «De mørke årene ved stillhetens skole» i papiravisen eller e-avisen