«Den siste saken var lovlig omsøkt, og ble avslått. Den første ulovlig bygget, og godkjent. Derfor overskriften. Og moralen er?» skriver innleggsforfatteren.

Jeg vil egentlig ikke oppfordre noen til å bygge ulovlig, men peke på hvordan det kan gjøres. Og vise at enkelte slipper unna med det i Trondheim.

Dette med erfaring fra hva jeg ble utsatt for av en nabo, kommunen, Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

Først ordner du deg en tillatelse fra en dumsnill nabo (meg), til å bygge en meter fra felles grense.

Min nabo hadde selv forfattet en slik, og skrev at dette gjaldt «nærmeste bygningsdel, f.eks. takutstikk». Det kan også nevnes at hans tomt er på 1300 m². Men det var altså ikke nok, man må i tillegg tøye grensene mot naboen på flere plasser, også i tidligere saker.

Les også: Rockhus i Dokkparken er det glade vanvidd

Startet byggingen ulovlig

Så begynte han å bygge en halv meter(!) fra grensen, uten byggetillatelse. Når det ble oppdaget, tok jeg kontakt med naboen og kommunen, og det skjer ingen ting, ingen ting!

Jeg ble forsikret av kommunen om at byggherren ikke skulle få dra fordel av at han startet byggingen ulovlig, uten byggetillatelse. Byggherren fortsatte å bygge, «fordi han måtte», som han sa.

Deretter fikk han byggetillatelse, men det ble påpekt at han ikke kunne starte byggingen (!) hvis han ikke hadde privatrettslig adgang til dette. Det hadde han altså ikke, men byggingen fortsatte. Til slutt ender takutstikket 20–30 cm fra felles grense.

Begrunnelsen for å tillate denne ulovlig igangsatte byggingen, ulovlig nær nabogrensen, var at det var en større fordel for søkeren å få bygd ferdig det ulovlige tilbygget, enn det var til ulempe for naboen!

Les også debattinnlegget: Noen ganger har jeg tatt meg selv i å vise fingeren til bilister som kjører på rødt over fotgjengerfeltet

Fikk fordel av å bygge ulovlig

Dette til tross for at alle etater presiserte at saken skulle behandles som om den ikke var igangsatt, siden man ikke hadde byggetillatelse ved oppstart. Altså fikk han allikevel den fordelen av å starte ulovlig, som jeg ble forsikret av kommunen at han ikke skulle få.

Etter å ha klaget saken inn for bygningsrådet, som godkjente søknaden enstemmig, uten debatt, ble saken klaget videre til Fylkesmannen og Sivilombudsmannen. Det skal bemerkes at en Høyre-representant stilte noen spørsmål til administrasjonen i bygningsrådsmøtet. Ellers var alle så veldig godt fornøyd med at de godkjente et ulovlig igangsatt, og ulovlig plassert tilbygg.

Fra Sivilombudsmannen kom den samme leksa. «Etter en samlet vurdering, er fordelene for søker større enn ulempene for naboen», så da så ...

Les også kommentaren: Skulle tru det var Tore Strømøy som hadde skrevet manus til Snøfall

Søkte om ytterligere bygging

Da er den siste muligheten jeg har å anmelde naboen til politiet for ulovlig bygging. Men det er vel kanskje å gå for langt? «Man må ta til vettet, den som har det.»

Samtidig med dette søkte naboen også om ytterligere bygging som var i strid med gjeldende reguleringsplan. Også denne saken ble enstemmig godkjent i bygningsrådet. Og i klagesaken viste rådmannen med klare feil i saksfremlegget, at han ikke hadde lest saken grundig nok.

Imidlertid underkjente Fylkesmannen denne saken. Kommunens saksbehandling ble etter mitt syn fullstendig slaktet, med blant annet feil bruk av lovverket, underslåtte opplys-ninger m.m.

Den siste saken var lovlig omsøkt, og ble avslått. Den første ulovlig bygget, og godkjent. Derfor overskriften. Og moralen er?

For ikke å identifisere byggherren, underskriver jeg med: «Frustrert nabo».

Hør våre kommentatorer oppsummere nyhetsuka med Venstres Jon Gunnes som gjest i studio.

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.