- Hvordan går det, spurte jeg en kollega ved kaffemaskinen.
- Dårlig, selvsagt. Rutinepreget. Opp om mårran, på jobb, hjem til unger, middag, tv, natta, svarte han og gliste.
Denne regla er drømmen for de fleste europeere. Et greit A4-liv med jobb, god helse og bolig i et nabolag med relativt lav forekomst av ungdomskriminalitet og veggedyr.
Her oppe i rike Norge er vi mest opptatt av hjemmekontor, kick-off (tvilsom fagdag med høy promille) felleski, kortreiste oksetestikler i rødvinssky (fra frittliggende høyfjellsfe på tregrensen), svak kronekurs («Gudbedre, Provence-ferien blir svindyr i år!») og kantarellfarget hytte med klokketårn. Den trivielle hverdagen med mye fiskeboll og lite rock 'n' roll skryter vi ugjerne av.
I stedet vil vi gripe dagen, leve og nyte den som om den var den siste i tråd med den romerske dikteren Horatius' berømte setning: «Carpe diem quam minimum credula postero»
(«Grip dagen, stol så lite som mulig på den neste»).
For min del handler ikke dette nødvendigvis om å nyte gresset som gror, men mer om at man ikke skal sose bort en hel lørdag på tv-sport og slumring med åpent gap i stressless'n.
- Carpe Diem, sa jeg til Fred Flint da han var godt inn i den fjerde timen med tennis, slalåm og skiflyging på tv.
Han myste mot den irriterende sola som skar gjennom vindusflatene, sollys som forringet seer-opplevelsen fra Australian Open.
- Det er latinsk for grip dagen, din encellede skapning. Altså få gjort noe fornuftig, utdypet jeg.
- Jeg begriper ikke hva du snakker om, svarte Flint og festet blikket til tv-skjermen.
- Ikke noe kan være mer fornuftig enn å slappe av foran tv-en på en lørdag, fortsatte han.
- Kan du ikke ta ut av oppvaskmaskinen i det minste?
Flint geberdet kroppen sin ut av sofadypet og tøflet mot kjøkkenet.
Et ørlite håp murret som sommerfuglvinger i mitt indre. Men i stedet for å stoppe foran oppvaskmaskinen, fortsatte han mot kjøleskapet og
åpnet kjøleskapsdøren.
- Nå griper jeg en kald pils, sa han og tok ut en boks med Corona.
- Da nyter jeg både dagen og gjør noe fornuftig. What's not to love?
Her kan du lese andre historier om Fru Fabelaktig: