Marianne Levinsen og Anders Krüger leverte forslaget som skal bli Trondheims minnested i Tordenskioldsparken mellom Vår Frue kirke og Frimurerlogen. Nå har de vært i Trondheim for å diskutere detaljene med kommunen.
- Å opparbeide en park på dette stedet som kan brukes av alle, året rundt, er en utfordring i seg selv. Når vi også skal lage et minnested, blir det ekstra komplekst, sier Levinsen og Krüger når vi møter dem i Tordenskioldsparken.
Hun er dansk landskapsarkitekt, han er svensk kunstner. De har samarbeidet om flere prosjekter tidligere og har blant annet utformet Christianshavns Torv i København, som ble åpnet i ny fasong i september.
Gjorde sterkt inntrykk
- Det som skjedde på Utøya, gjorde sterkt inntrykk på oss i Danmark og Sverige. Ingen kan vel forestille seg hvordan det var å være der, sier de to.
De mener tragedien viste oss et ukjent territorium. Derfor heter også forslaget deres «Terra incognita», ukjent jord, med tilleggsnavnet «Den hvite plassen». Levinsen og Krüger vil skape et lyst minnested med materialer som marmorgrus og steinmel. De vil støpe øyer i lys betong omkring i parken der folk kan sitte. En av dem er også tenkt å fungere som scene.
Det var i finaleomgangen seks ulike grupperinger som konkurrerte om å utforme Trondheims minnested, og publikum kom med en rekke innspill, både på adressa.no, på kommunens hjemmesider og under en utstilling i parken.
En park for alle
Mange ble begeistret for «Terra Incognita – den hvite plassen». Juryen som hadde det avgjørende ordet, mener at forslaget fra Levinsen og Krüger vil gi Trondheim et verdig, vakkert og tankevekkende minnested, samtidig som det vil fungere godt som et aktivt byrom.
- Vi vil skape et sted som inviterer hele byens befolkning inn i parken, og vi legger til rette for mange ulike aktiviteter, samtidig som vi særlig henvender oss til ungdom, sier de to.
Betongelementene skal dekoreres med tekster knyttet til 22. juli som publikum blir invitert til å skrive. Tekstene er planlagt inngravert med bladgull. Parken skal også få et basseng med nedsenket lys. I tillegg skal 77 lamper lyse opp plassen, en lampe for hver person som ble drept under terroren.
Arkeologi og snørydding
- Vi har flere praktiske utfordringer. Av arkeologiske hensyn kan vi ikke legge fundamenter dypt i bakken. Laget av kulturminner har dessuten ulik dybde. Noen steder er det 20 centimeter, andre steder mindre. Og vi må ta hensyn til snørydding. Slik er det alltid når man arbeider i offentlige rom, forteller de to.
Begge har arbeidet med minnesteder tidligere. Anders Krüger har undervist på et studium på Kunstakademiet i Trondheim med tittelen «The Memory Project», som handlet om forholdet mellom individuelle og kollektive minner. Han og studenter fra flere nordiske land besøkte blant annet konsentrasjonsleiren i Theresienstadt. Levinsen har laget minnesmerke over aids-ofre.
God prosess
Begge har fulgt med på den til tider opphetede debatten om minnestedet ved Utøya, der det kom en rekke protester fra publikum. De mener prosessen i Trondheim har vært mye bedre, både fordi kommunen har tatt seg god tid og fordi publikum er blitt invitert til å si sin mening.
Ulrika Wallin, kommunens prosjektleder for minnestedet, sier at en god del arbeid gjenstår. Den opprinnelige planen var å åpne den nye parken høsten 2015, men hun mener det er mer realistisk at åpningen vil skje i 2016. Prislappen på det hele blir på rundt fem millioner kroner.
