Trondheim er kafébyen, restaurantbyen, konsertbyen, kulturbyen, idrettsbyen, kunnskapsbyen. Det er byen med de beste festivalene, de beste rockerne, de beste sykkelstiene, den beste sjøpromenaden, og nå har den fått mathall også.

Da vi i Adresseavisen utfordret leserne til å fortelle om alt som er bra med byen, under merkelappen #ælsketrondheim, kom det inn mengdevis av grunner til å være glad i denne byen. Alt vel tilpasset byens image som en ung by. Såvidt jeg så, var det ingen som sa at Trondheim er en god by å bli gammel i.

Er det noen grunn til at godt voksne, for ikke å si gamle personer, skal #ælsketrondheim? Hva med alle som gruer seg for å bli gamle i Trondheim?

Joda, byen har mange fine grønne lunger der det sikkert er fint å gå med rullatoren sommers tid. Det er benker å sitte på og se utover fjorden langs den nye Sjøgangen, det er Kulturell spaserstokk og det er seniorkafé i ærverdige Hornemannsgården. Så lenge vi er bare passe gamle og fortsatt har helsa, som det heter, er det intet å være bekymret for. Har man levd et langt liv i byen, er det lett å treffe kjenninger på hvert gatehjørne, og de har god tid til å prate også. De har det jo ikke så travelt lenger.

LES PÅ PLUSS: Bleken må bort for å holde ut

Er vi skikkelig spreke, kan vi slutte oss til dugnadsgjengen eller onsdagstraverne i Bymarka. Vi kan gå på ski hver dag vinteren gjennom, svømme i Pirbadet, ha abonnement på symfoniorkesterets konserter, gå i teater, være kulturelle og sosiale, gjøre alt det vi ikke rakk da vi var yngre og travlere.

Men den dagen vi ikke lenger er friske og raske, hva da? Bare tanken på å bli skral, syk og hjelpetrengende, skremmer. Vi er redd for at eldreomsorgen ikke er bra nok når vi selv får behov for den. Her i Adresseavisen har vi fortalt om alle avvikene ansatte i sektoren selv har rapportert inn. Vi har lest skrekkrapporter om gamle som dør alene på sykehjem fordi pårørende ikke ble varslet. Vi har lest om gamle som ble sendt hjem fra St. Olavs Hospital uten at noen visste om det og kunne ta i mot dem. Og mye mer. De negative oppslagene om en eldromsorg som noen ganger svikter, har vært mange, og vi har lest dem over en årrekke.

Men vi har også lest rørende, betryggende reportasjer om dedikerte ansatte som daglig gjør sitt beste for at pasientene på sykehjemmene og brukerne av hjemmetjenestene skal ha det trygt og godt. Vi har lest intervjuer med fornøyde hvithårede pasienter samlet om lørdagsgrøten på nybygde, flotte og moderne helse- og velferdssenter. Politikerne krangler likevel om det er godt nok. Høyre sier det er krise. Arbeiderpartiet sier at det aldri har vært bygd så mange sykehjemsplasser som i deres 12 år ved makten. Slik snakker de forbi hverandre. Hver fløy holder på sin virkelighetsbeskrivele. Hvem skal vi tro på?

LES PÅ PLUSS: 24 timer på hjemmet

Det skjer mye positivt i omsorgen for de gamle. Tirsdag diskuterte formannskapet det nye Risvollan helse- og velferdssenter, det skal bli minst like flott og fremstidsrettet som det på Lade. Men først må politikerne diskutere seg ferdig om tomtevalg, Blakli eller senterområdet på Risvollan. Senteret kan stå ferdig i 2019 eller 2020.

Forhåpentligvis blir det også penger nok til å ha en bemanning som gjør at de som kommer dit,. kan føle seg trygge. Politikerne er enige om at det skal være godt å bli gammel i Trondheim. Tilsynelatende er det det eneste de er enige om. Det er på tide med et eldreforlik i byen. Også eldre og syke mennesker må kunne si: Æ ælske Trondheim.