– Sitter du i landskap eller har du eget kontor?– Jeg har eget kontor, det er såpass stort at det også kan brukes til interne møter. I tidligere jobber har jeg sittet i landskap, men jeg må si at om jeg får velge så tar jeg kontor. Som leder må jeg ofte ta personlige samtaler, og å drive og fly på stillerom hele tiden blir litt slitsomt i lengden.

– Hvordan kommer du deg på jobb?– Jeg går. Hver dag, fra hjemmet mitt øverst på Tyholt til Pirbadet på Brattøra. Det tar 25 minutter ned, 30 minutter opp og det er en fin tur. På vei til jobb planlegger jeg dagen som skal komme, og på hjemveien evalueres dagen. Jeg har også ofte med meg en sekk og handler mat i byen på vei hjem, da blir jeg litt ekstra sliten og andpusten i oppoverbakkene. Gåturene er både mosjon og tid til å tenke.

– Hvordan vil de du jobber sammen med si du er som leder?– Jeg vil tro de vil si at jeg er dyktig til å delegere arbeidsoppgaver. Det gleder meg å se folk som får oppgaver ta dem, og også ofte levere utover det jeg hadde forventet. Ellers er jeg lite plaget av tungsinn og jeg håper de som jobber her vil si vi har det morsomt her nedpå kaia. Vi har årlige medarbeidersamtaler og der får jeg tilbakemeldinger på at de ansatte liker at de blir sett. Det er en god attest syns jeg.

– Drar du på fest sammen med dine ansatte?– Ja, én gang i året. Vi har en årlig nyttårsfest hvor vi spiser og drikker godt, og jeg har fast plass i festkomiteen. Det er alltid artig å reise seg å holde tale på denne festen, og se at alle dem som jeg hver dag kun ser i shorts og t-skjorte har pyntet seg. Mange av dem som jobber på Pirbadet oppholder seg jo til daglig i tropisk klima. I tillegg til nyttårsfesten er det en egen sommerfest her på huset, men den er jeg ikke med på. Det skyldes at svært mange av dem som jobber her er studenter, og det er stor aldersforskjell mellom dem og meg. Sommerfesten er ungdommens arena, og jeg tror de syns det er helt greit at jeg ikke er med her.

– Er du også med på nachspielene?– Nei, det føles også unaturlig på grunn av den store aldersforskjellen mellom meg og de fleste ansatte. Jeg bruker å si til ungdommen at jeg ikke lenger har tro på noe liv etter Kveldsnytt, så når tiden for Kveldsnytt kommer så tar jeg beina fatt og går opp til Tyholt.

– Hva er den vanskeligste sjefsavgjørelsen du har tatt?– Det verste er selvsagt nedbemanninger. Jeg har heldigvis sluppet unna runder med det her på Pirbadet, men jeg har måtte si opp folk andre steder jeg har vært. Det er svært vanskelig når folk er dyktige, men likevel er det ikke plass til dem. Jeg er ikke god nok til å legge sånt fra meg på jobb heller. Jeg tar det med meg hjem, og ofte helt inn i søvnen også.

– Hvordan inspirerer du dine ansatte?– Gjennom tett oppfølging. Jeg liker å være tett på, både bedriften og den enkelte ansatte.

– Er du omgangsvenn med noen av dem du er sjef for?– Nei, igjen kommer dette med den store aldersforskjellen inn. Det føles ikke naturlig. Men jeg har ikke noen som helst problemer med å være god venn med noen jeg er sjef for. Jeg har vært det andre steder jeg har jobbet.

– Er du også familiens sjef?– Nei, det er jeg ikke. Jeg har kontrollen på Pirbadet, kona på hjemmet. Men vi har en regel hos oss, og det er at den som lager middag også får bestemme menyen. Derfor lager jeg middag nesten hver dag, så der bestemmer i alle fall jeg.

– Hva er ditt beste resultat i Birken?– Nei, Birken er ikke noe for meg. Jeg går mye, men av alle ansatte på Pirbadet er jeg mest sannsynlig den minst spreke. De som jobber i bassengene må testes fire ganger årlig i både svømming og dykking. Hadde jeg blitt med måtte de nok satt i gang livberging. Jeg svømmer ikke så ofte, men har med barnebarna i bassenget innimellom.

– Skal du være sjef resten av yrkeslivet?– Ja, det ser slik ut. Jeg må vel innse at jeg yrkesmessig har sola i ryggen, og at jeg kommer til å gå fra bedriftsleder til pensjonist.