God idé: Daglig leder Knut Sandven i selskapet Gassecure med gassdetektoren som er solgt for en halv milliard kroner til et tysk industriselskap. Foto: Kristin Svorte

Denne uken ble selskapet Gassecure solgt fra gründere, ansatte og investorer i Trondheim til det tyske industriselskapet Dräger for en halv milliard kroner. Gassecure er basert på teknologi utviklet i Sintef, av gründere utdannet ved NTNU. Selskapet har vært finansiert av fire kapitalaktører som har vokst frem rundt byens teknologimiljø. Nå får gründere og ansatte sin bonus etter år med knallhard jobbing, mens investorene belønnes med svært god avkastning på investert kapital. De siste båndene til Trondheim er kuttet, og det kan krysses av for en vellykket utklekking og utvikling, slik at teknologien og innovasjonen kan stå støtt på egne bein.

Trondheim har et traumatisk forhold til salg av teknologi. Fortellinger om hvordan ting ikke må gjøres, starter gjerne med hvordan GSM-teknologien glapp. Etter den tid har det heldigvis skjedd mye. Først og fremst har byens næringsliv blitt mye større. Flere av bedriftene er knoppskytinger fra teknologimiljøet.

For det andre – og like viktig: Byen har funnet sin rolle. Trondheim vil kun i ytterst sjeldne tilfeller være stedet for store arbeidsplasser som er fundert på oppfinnelser fra smarte hoder. Atmel er et slikt sjeldent tilfelle, men er altså unntaket som bekrefter regelen. Trondheims viktigste rolle vil være som fødestue for smarte løsninger, oppfinnelser og innovasjoner. Når dingser skal produseres, markedsføres og selges, vil Trondheim ofte være for smått og for langt fra markedene, rett og slett feil sted.

Kapitalaktørene som har vokst frem rundt teknologimiljøet er skrudd sammen for å investere i en tidlig fase og for å selge når ideen har vokst til en ung bedrift. Det er en generell oppfatning at dette kapitalmiljøet gjør en god jobb. Fire av de fremste aktørene var involvert i Gassecure: De to private investeringsselskapene Viking Venture og Proventure Seed, Sintefs eget investeringsselskap Sinvent og det statlige Investinor.

Det heter ofte at Trondheim har overflod på gode ideer, men kronisk underskudd på risikovillig kapital. Det er blitt bedre, noe som ikke minst skyldes de fire investorene nevnt foran, selv om de ikke er begrenset til å investere i Trondheim. Det er et sørgelig faktum at staten gjør en puslete innsats for nyskaping, selv om det i festtaler gjerne hevdes det motsatte.

Paradoks 1: Gjennom Oljefondet investerer staten like mye på én dag i utenlandske virksomheter, som staten over flere år har brukt på norske bedrifter gjennom Investinor.

Paradoks 2: Skattereglene stimulerer private investorer til å satse på eiendom, ikke på knoppskytinger med større risiko.

Mens vi andre gleder oss over Gassecure, bør Erna Solberg og Siv Jensen raska på for å vise at de kan gjøre en bedre jobb for nyskaping enn de rødgrønne.