Det sier nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser til Adressa.no. Samme budskap ble fredag overbrakt til en samlet regjering, som hadde invitert hjerneforskerne til lunsj.
– Flere regjeringsmedlemmer lurte på hvordan de kan bidra til at rike motiveres til å satse på forskning, sier May-Britt Moser.
Vil spare selv
Milliardæren Trond Mohn fra Bergen er et av få eksempler på norske rikinger som er med på å finansiere forskning. I Trondheim er også Lykke-familien med på og drar lasset.
– Norge har mange privatpersoner som er veldig rike. Vi trenger mange Trond Mohn-er, ikke bare fra Trøndelag, men fra hele landet, sier Moser.
– Du har jo en kar borte på Lade Gård, har du pratet med ham?
– Nei, han har vi ikke hørt om, svarer hun lattermildt.
Ekteparets hjerneforskning er blant annet finansiert av Kavli-stiftelsen, grunnlagt av den avdøde norskamerikanske filantropen Fred Kavli.
Dersom regjeringen hadde åpnet for at forskerne kunne bygge opp egne fond innenfor rammen av slike stiftelser, ville flere rikinger bidratt, tror Moser.
– Da ville vi fått større fleksibilitet til å gripe muligheter når de dukket opp, sier Edvard Moser.
– For å utløse mer amerikanske penger er vi nødt til å skaffe 40 millioner kroner privat. Det er ikke lett, sier ektefellen May-Britt med ettertrykk.
Vil ha eliten til Trondheim
Ønskedrømmen er å trekke verdens beste hjerneforskere tettere til Trondheim, og samtidig bygge et nettverk ut til sykehusene.
– Klarer vi nå å utløse private midler til stiftelsen, kan vi få fantastiske utenlandske professorer til å bli i Trondheim. Det de trenger, er en startpakke og litt kontinuitet. De trenger utstyr, teknikere, penger til doktorgradsstudenter og så videre. Det er dyrt, men ved å gi dem slike pakker, kan vi få dem til Trondheim. Og når vi først får dem hit, så her jo Norge det beste landet å bo i i verden. De må bare få lov til å komme hit, sier Moser idet ekteparet blir gratulert av en tilfeldig forbipasserende på gata i Oslo.
May-Britt Moser bedyrer at hun ikke er lei oppmerksomheten.
– Det verste var da jeg sto og ventet på toalettet på flyplassen. Da var det en som ville ta selfie, flirer hun.