Med denne holdningen som utgangspunkt har Tor Einar Fagerland og hans kolleger på NTNU satt sammen den omdiskuterte utstillingen som åpner i regjeringskvartalet på fireårsdagen for terrorangrepet.

– Vi gikk tidlig inn i minneprosessen etter 22. juli, og vi har arbeidet tett sammen med AUF og den nasjonale støttegruppa i lang tid, forteller Fagerland, som er førsteamanuensis og instituttleder på Institutt for historiske studier.

Prosjektgruppas innsats, blant annet på Utøya, var en av årsakene til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet ga oppdraget til NTNU. Under arbeidet med senteret har Fagerland og hans medarbeidere hatt et tett samarbeid med 9/11 Memorial Museum på Ground Zero i New York.

Allerede fra i dag får AUF-ere og pårørende se det nye informasjonssenteret og utstillingen om 22. juli. Pressen får slippe til tirsdag ettermiddag. Onsdag klokka to åpnes den for alle.

LES OGSÅ: 22. juli-markering bare i runde år.

Ingen unødig dramatisering

– Mange har reagert på utstillingen allerede før den er åpnet. Hva mener du om reaksjonene; er det som å uttale seg om ei bok man ikke har lest?

– 22. juli angikk oss alle. Det er naturlig at dette engasjerer.

Før utstillingen åpner, vil Fagerland heller snakke om tankegangen bak enn om innholdet. Men han skrev i en kronikk i Aftenposten før helgen at «det er ikke virkemidlene i utstillingen som er sterke, men hendelsen». Han skrev også at «de fysiske sporene etter hendelsen legges frem på en saklig og dokumentarisk måte, uten unødig dramatisering» og at «det aldri er for tidlig å konfrontere politisk ekstremisme og rasisme».

– Det er flere holdninger til hvordan vonde hendelser skal behandles i ettertiden. Noen mener det er best å glemme, at sporene bør gjemmes. Andre mener vi bør bevare stedene der det skjedde. Under arbeidet med utstillingen har vi gått inn i dette spennet. Vi mener det er riktig å være dønn ærlig om det som skjedde, men samtidig skape noe nytt og se framover, sier Fagerland.

LES OGSÅ: Overlevende har fortsatt psykiske problemer

Bistand fra New York

– Det er viktig nok å skrive om fortiden i bøker, men bøker velger hver enkelt om de vil lese. Når vi tar fortiden ut i det offentlige rom, angår den derimot alle. Skulpturen av Cissi Klein i Museumsparken er ett eksempel. Når vi får historien om henne presentert i bybildet, gjør det noe med oss. Museumsparken er mitt favorittsted i Trondheim, sier Fagerland, som også har bidratt med synspunkter på utformingen av minnestedet i Tordenskioldparken ved Vår Frue kirke.

Han har hatt flere samarbeidspartnere under utformingen av det nye informasjonssenteret. NTNU-stipendiatene Ingeborg Hjorth og Line Gjermshusengen har vært sentrale. Åshild Karevold har utarbeidet nettsider for skoleungdom, og arkitekt Atle Aas har hatt alt ansvaret for den fysiske utformingen.

Hjalp AUF med Utøya

Dessuten har amerikaneren James Young vært en viktig samtalepartner. Han ledet juryen for det kjente Holocaust-minnesmerket i Berlin og satt i juryen for minnestedet på Ground Zero.

Young har også besøkt Falstadsenteret, som Fagerland og kollegene hans har arbeidet tett med i mange år. Young bidro også da AUF trengte råd om gjenoppbyggingen av Utøya, et arbeid få visste at NTNU var med på.

Når AUF 6. august samles til sin første sommerleir på Utøya siden 2011, møter de unge et område der mye er tatt vare på, mens noe også er endret. Kafébygget er delvis bevart, men bygget ut. Et stort tak båret oppe av 69 stolper som minner om livene som gikk tapt, skal omringe bygningen.

LES OGSÅ: Jens Stoltenberg deltar i markeringen

Ikke stenge det ute

– Kafébygget er et konkret uttrykk for hvor vanskelig det i ettertid er å forholde seg til det som skjedde. Noen har ment at hesligheten må fjernes. For andre er bygningen et minnesmerke over deres barn, sier Fagerland.

Han viser også til Tyskland, som i flere tiår forsøkte å glemme grusomhetene under andre verdenskrig.

– Etter hvert inntok Tyskland en annen holdning. Til og med konsentrasjonsleirene ble tatt vare på. De ble bygget av overgriperne og er brutale minnesmerker. Når det gjelder 22. juli, gjorde vi mye riktig det første året etterpå. Deretter har vi sett en tendens til at mange også i Norge har villet glemme grusomhetene. Men vi kan ikke stenge ute alt som er vondt, sier Tor Einar Fagerland.

Ansvarlig: – Vi har vært dønn ærlig, men saklig, sier Tor Einar Fagerland ved NTNU. Han har stått i spissen for den omstridte utstillingen om 22. juli i regjeringskvartalet. Foto: Finn Walther