To ganger i uka kommer gruppen til treningsklinikken på Østmarka sykehus for å løpe på tredemølle og ei økt med styrketrening.
Schizofreni er den største av de alvorlige psykiske sykdommene. Omkring 30 000 personer har diagnosen i Norge. Den fysiske helsen er også ofte dårlig og selvmordfrekvensen er høy.
- Dette er mennesker som ofte har sammensatte lidelser. Gjennomsnittlig levealder er 15–20 år lavere enn normalt, sier Jørn Heggelund, som leder treningsstudien. Han er utdannet idrettsfysiolog og har tatt doktorgrad på trening av mennesker med schizofreni. Hovedårsakene til økt sykelighet og tidlig død er hjerte- og karsykdommer, og alt som følger med en inaktiv livsstil: fedme, diabetes, høyt blodtrykk og lignende. Mange går i tillegg på kraftige medisiner.
Hentes til trening
Å lage en treningsstudie for personer med schizofreni er ikke bare enkelt.
- Mangel på initiativ og «drive» er en del av sykdomsbildet. Veldig mange har falt ut av skole og arbeidsliv. Kostholdet er ofte usunt, kanskje med mye brus og godterier. For å sikre at treningsstudien blir fulgt opp, henter vi alle sammen til treningen, og kjører dem hjem etterpå. Så langt har det ikke vært noen frafall. Vi tror trening kan gjøre deltakerne mer selvhjulpne, sier Heggelund.
Hver trening tar omkring en time. Kondisjonstreningen foregår med ei økt intervalløkt på tredemølle, etter den klassiske NTNU-treningsmetoden fire ganger fire minutter intensivitet, og fire minutter pause mellom hvert drag. På hver trening måles endringer i oksygenopptaket. Styrketreningen skjer i vektrommet ved siden av.
Studien startet i januar og skal pågå hele året. De ansvarlige ser allerede positive resultater, også for den mentale helsen.
- Både oksygenopptaket og styrken er bedret. Pasientene blir ikke friske, men trening gjør det lettere å leve med lidelsen. Deltakerne kan få et høyere funksjonsnivå med mindre stress, depresjon og angst. Forhåpentligvis kan fysisk trening redusere den utbredte fysiske sykeligheten, sier Heggelund.
Samhandling sykehus og kommune
Treningsstudien er et samarbeid mellom St. Olavs Hospital, NTNU og Trondheim kommune.
- Det er viktig at kommunene følger opp når pasienter kommer ut fra behandling i spesialisthelsetjenesten, sier treningskonsulent Bente Sæteraas Svendsen som følger studien for kommunen.
- Vi må se på trening som behandling som øker livskvaliteten og minsker helseplagene. I lengden vil samfunnet spare penger på mer innsats, sier Bente Sæteraas Svendsen.
Tør opp
Atle Tilseth i Mental Helse er brukerkonsulent for gruppen som trener.
- Jeg synes dette er veldig bra. Deltakerne har «tødd opp» og blitt blidere og mindre innesluttet. De sprudler mer.
Tilseth var selv sterkt plaget av depresjoner og angst, og er overbevist om at fysisk trening har god effekt på psykiske lidelser.
- Trening er undervurdert. Legene kaster medisiner etter deg. I stedet burde de skrevet ut fysisk aktivitet på resept, sier Tilseth.
Sykdom med stort spekter
Psykiater Gunnar Morken mener det er et stort potensial for hva fysisk trening kan gjøre for mennesker med schizofreni.
- Inaktivitet er et typisk trekk ved denne sykdommen. Jeg tror det gjøres mye riktig, men både spesialisthelsetjenesten og kommunene bør gjøre mer for å motivere og aktivisere. Det gjelder fysisk aktivitet, men også tilrettelegging for deltagelse i arbeidslivet.
