Såkalt «fast fashion» tar rotta både på selvtilliten, klesskapet og miljøet.

Følger du mote i sosiale medier, har du sikkert oppdaget at «pre-spring 18»-kolleksjonen allerede er på trappene. Du har ikke engang begynt å bekymre deg for antrekket til jobbens julebord, og så skal du begynne å handle påskegule collegegensere som gir deg en fornemmelse av vår?

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Råd om kvinnehjernen

Sånn er det blitt. Motekarusellen går svinfort. Billigkjeder som eksempelvis Gina Tricot, Zara og H&M lanserer nye kolleksjoner nesten hver uke. Kjedenes designere snapper opp nyheter på en eller annen catwalk og klærne sys lynkjapt i Asia. Før du har rukket å si kordfløyel, har blazere i rosa, trendy kordfløyel havnet hos en influencer på sosiale medier, eller et butikkstativ nær deg. Denne forretningsmodellen kalles «fast fashion».

At alle, selv de med slunken brukskonto, kan kjøpe seg et fint antrekk til under tusenlappen, er supert. Du kan se nesten ut som Jackie O selv om du ikke er presidentfrue. For mange av oss er dessverre mote og klær blitt et slags dop. Og misbrukere trenger stadig større doser for å bli tilfredsstilt. I Norge bruker vi 67 prosent mer tekstiler i dag enn for 20 år siden. Likevel blir vi ikke mer fornøyde med eget utseende, ifølge en rapport fra Forbruksforskningsinstituttet (SIFO).

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Utslitt av et vellykket liv?

Forbruket er selvsagt en miljøbelastning, og moteindustrien er en av verdens nest mest forurensende industri. I tillegg er det uetisk når superbillig arbeidskraft jobber under kritikkverdige forhold for at vi her hjemme skal kunne skaffe oss en ny bluse med sesongens «må ha»-puffermer.

Profilerte billigkjeder har riktignok sikret seg at fabrikkarbeidere får litt mer anstendig lønn og at produksjonen ikke er giftig. Stadig mer tekstilproduksjon fører også til at fattige land løftes økonomisk. Likevel er det all grunn til å ta seg sammen, både på vegne av kloden. Bare tenk på all plasten som havner i havet hver gang du vasker berget med syntetiske klær som du har presset inn i klesskapet ditt. Tenk på tonnene med avfall, og CO₂-utslipp som konsumet av billige gevanter fører med seg.

Jo da, jeg - moralens vokter - har selvsagt handlet billig på impuls selv. Hatt kniven på strupen foran en eller annen fest. Nå må brura pyntes. Flaket poleres. Jeg har svettet rundt med lav moral blant et hav av stativer. Rasket med meg en grei kjole som knaket i sømmene da jeg skrellet den av meg i prøverommet. I en sådan stund har jeg ikke tenkt et sekund på utmattede syersker i Bangladesh.

De siste årene har jeg skjerpet meg. Jeg har ikke fått bedre råd, men handler sjeldnere. Jeg prøver å følge Livia Firths råd: Du bør tenke at du skal bruke plagget minst 30 ganger før du kjøper det. Firth, som er kona til skuespilleren Colin Firth, jobber for en mer miljøvennlig og etisk moteindustri. I fjor lanserte hun kampanjen #30wears.

Shopper du sjeldnere, samtidig som du kjøper kvalitet, er du enda smartere. Kvalitet varer lenger og naturmaterialer som ull, silke og bomull er mer miljøvennlige enn syntetiske stoffer. I Olav Tryggvasons gate har Cecilie Klein Reinertsen solgt kvalitetsklær i en årrekke. Oldefaren åpnet butikken H. Klein i 1905, og siden har familien solgt mote i øvre prisklasse til trøndere.

Klein Reinertsen registrerer at forbrukere generelt er mer opptatt av at dun og pels er sertifisert enn tidligere, men at de nok ikke tenker på hvilke omkostninger haugen av kjempebillige, syntetiske klær har både for miljø og mennesker. Selv om kostbare klær ikke nødvendigvis representerer etikk og miljøhensyn i alle ledd, er færre, gode plagg totalt sett bedre både for verden, selvtilliten og lommeboka. Kanskje kan klærne til og med arves? Selv bruker Cecilie fortsatt sin sorte, høyhalsede kasjmirgenser som hun kjøpte for 12 år siden.

Så nå gjelder det å bygge karakter foran «Black Friday», jule- og nyttårssesongen. Ikke få panikk selv om du «ikke har noe å ha på deg». Det går så fint så, selv med en utgammel kjole anno 2015. Uansett er jula snart glemt, «før-vår 2018» er i alle fall i gang.

«Black Friday» året rundt: «Black Friday» frister med masse tilbud, men hos kleskjedene kan du gjøre et kupp hver dag. Det gjør at vi handler klær som gale. Foto: Illustrasjonsbilde/Shutterstock
Shopping er tilfredsstillende for mange. Dessverre er det ikke slik at jo mer, jo bedre føler man seg. Foto: Terje Svaan