Norsk versjon av lederen her

Tjuetie jaepieh mænngan saemien voestes rijhketjåanghkoe lij Tråantesne göökte aamhtesh annje seamma vihkeles: Vaarjelimmie gïeleste jïh kultuvreste jïh gæmhpoe juktie dejnie aerpievuekien jielieminie gïehtelidh. Daan biejjien aavoedimmie saemien 100-jaepienheevehtimmeste aalka. Daate biejjie aaj saemiej åålmegebiejjie.

Saemiej urrebe histovrijisnie ovvaantoeh orreme årroeh-båantajgujmie, daaresjimmie jïh ij goh unnemes daaroedehteme jïh saemide ovvåajnoes darjodh. Dej minngemes 30-40 jaepiej daate jorkesamme, dovne reaktaj jïh jååhkesjimmien bïjre, men annje vuesiehtimmieh gååvnesieh saemieh sïerredamme sjidtieh jïh aajhtoeh saemien jielemi vööste.

Gellie tröönderh eah daejrieh Tråante lea ryöknegamme goh åarjelsaemiej åejviestaare. Åarjelsaemien dajve lea Saltoduottaren raejeste noerhtene Engerdalen raajan åarjene jïh aaj stoerre bielieh Gaske-Sveerjeste.

Goh akte unnebelåhkoe unnebelåhkosne åarjelsaemien kultuvre joekoen vaahresne. Ij goh unnemes gïelen bïjre, mij tjarke joekehtadta noerhtesaemien gïeleste. Åarjelsaemieh vaenieh, jïh vaenebe goh akte lehkie åarjelsaemien maahta. Unescon bijjieguvvien mietie åarjelsaemien «itjmies håvhtadihks». Mij akt mij lea positijve daan sjïekenisnie lea låhkoe dejstie noere gïeleutniejijstie lea naa jolle, mij ojhte lea ööhpehtimmiefaalenassen gaavhtan dovne Snåasesne jïh Röörosendajvesne.

Gosse mijjieh daam åvtehketjaalegem aaj åarjelsaemien gïelesne tjaelebe, dle dïhte akte onne dåarjoe juktie aktem gïelem våajnoes darjodh mij lea håvhtadihks.

Seamma vihkeles goh gïele, lea nuepie aktem jielije båatsoem tjåadtjoehtidh. Jis daate aerpie ij guhkiebasse jielieh, dellie gïerve sjædta jïjtse identiteetem vaarjelidh. Åarjelsaemien dajvesne dle devverde vaenie mah bovtsigujmie gïehtelieh guktie bigkemedarjomh stoerresiebriedahkeste lissie laejhtehks. Maehtebe neebnedh gaertjiedimmie gåatomereaktijste jïh ij goh unnemes el-faamoebigkeme jïh geajnoeh. Lissine dle klijmajarkelimmieh leavhmoes daelviejgujmie aaj maehtieh aajhtojne årrodh.

Saemien kultuvre lea vöörhkesovveme gellie tjuetie jaepieh. Aavoedimmie mij daelie lea Tråantesne, vuasahtallemigujmie, konserth, teaterestuhtjh, beapmoe jïh dååjresh, lea akte åajvoeh nuepie gaajhkesidie buerebelaakan aktine jïh gieltegs bieline nöörjen kultuvreste.