Det er en begivenhet at et av tidenes mest populære popband er gjenforent på turné, og det er enda større at de inkluderte Norge på turnelisten.

Det var virkelig forventninger i lufta da lyset ble slått av i Oslo spektrum og medlemmene fant sine plasser på scenen.

De eneste originalmedlemmene Mick Fleetwood og John McVie, de to som ga bandet navn, tok sine plasser bak bass og slagverk, med skjegg og caps som to nordengelske pubveteraner.

Fremst på scenen sto

California-paret Lindsay Buckingham og Stevie Nicks. Hun med like mange flagrende lag i skjørtet som før, men hun har mer avslappet kroppsholdning enn i glansdagene. Hun var kanskje ikke helt på høyden vokalt hele tiden, men i enkeltøyeblikk var hun strålende.

Han var like solbrun og energisk som alltid. Han var vel på scenen på samtlige 23 låter. Han er en bedre gitarist enn mange tror, men kanskje ikke fullt så god som han tror selv. De sto i betryggende avstand til hverandre fremst på scenen, men de nærmet seg hverandre etter hvert som konserten skred frem. Det gamle kjæresteparet avsluttet den nydelige harmonisangen på «Sara» med en velregissert, men likefullt rørende klem. To korister og tre musikere fylte ut lydbildet.

Bare ett element manglet, Christine McVie, den kanskje beste låtskriveren av dem alle - som har sluttet i bandet, men gjestet enkelte konserter på turneen.

Det hadde vært prikken over i-en med henne på scenen. Men kvartetten overrasket med hundre prosent dedikasjon, masse energi. De hadde noen stilige lyseffekter, men ellers var showet og effektene strippet ned. Her var det snakk om å ta utgangspunkt i en gyllen sangkatalog og å formidle låtene med troverdighet og glød.

«Second Hand News» slo an tonen, og så kom gamle favoritter, helt nye låter og mer skjulte gamle perler i skjønn forening, En energisk versjon av nye «Sad Angel» var et tidlig høydepunkt. Et knippe låter fra «Tusk» var fremragende, ikke minst var Nicks i praktslag på «Sisters Of The Moon». En fin akustisk avdeling brakte høydepunkter som «Landslide» og «Never Going Back Again». Så kom selvfølgelig de store hittene med «Go Your Own Way» og «Don't Stop» i spissen helt til slutt.

De har nok hits å ta av. Albumet «Rumours» solgte alene 40 millioner. Deres luksuriøst velproduserte California-pop kom i miskreditt på slutten av 70-tallet. Med sine to dominerende ektepar var de hippienes svar på Abba, de to parenes kjærlighetskonflikter kunne leses ut av tekstene, mens en hårreisende livsstil kunne leses ut av sladrebladene. Men midt oppe i dette hadde de talentet og kjærlighet for musikken i behold. Det beviser musikkens og låtenes slitestyrke.

Det som beviser at Fleetwood Mac har noe for seg også 35-40 år etter denne besetningens storhetstid, var at det ikke var de største hittene som fungerte best og fikk best respons på konserten søndag kveld.