Høyre prøver hardt å vise at de ikke er et fantasiløst regjeringsparti.

Statsminister og høyreleder Erna Solberg åpner partiets landsmøte på Gardermoen. Foto: Bendiksby, Terje, NTB scanpix

Høyres landsmøte er sjelden et fyrverkeri, men nå skal de ha for å prøve. I år har de like gjerne invitert tusen høyrepolitikere til «mulighetskonferanse» istedenfor nok et søvnig landsmøte for eliten. Her ble statsrådene klappet fram som rockestjerner og programmet krydret med klamme reklamefilmer for høyrepolitikk. Artisten Ravi var hentet inn for å få forsamlingen til å «dans oppå bordet». De gjorde så godt de kunne, men skjortekragene er for nystrøkne, perleøredobbene for tunge og dressjakkene for stive. Også er det Erna da.

Erna Solberg er så langt fra en politisk rockestjerne som det er mulig å komme. Hun sier det hun mener og så setter hun punktum. Det er «kjent og kjært, trygt og godt og lite komplisert», som Åge Aleksandersen kunne sagt det. Noen tåkefyrste er hun så visst ikke heller. Når hun nå har døpt om landsmøtet til mulighetskonferansen, tegner visjonen om «mulighetslandet» og strør om seg med «muligheter» i annenhver setning, så er det lett å mistenke at kommunikasjonsrådgiverne har hatt en finger med i spillet. De har behov for å tegne en høyere himmel over Høyres trauste politikk.

Høyres store skrekk er å havne i Ap-fella. Å bli et selvtilfreds styringsparti der rommet for nytenkning og friske ideer er på størrelse med en fyrstikkeske, slik vi så i de rødgrønnes regjeringstid. Det er fort gjort. Høyre har definitivt anlegg for maktarroganse. Derfor skal partiet bruke helga på å «utforme nye løsninger for framtida». Det skal være høyt under taket og nye ideer skal ikke skytes ned av partiledelsen. Et lag av spennende unge politikere har vist at de kan og tør, som stortingsrepresentantene Henrik Asheim, Stefan Heggelund og Tina Bru. Det er en lur strategi. Lite er så lite sjarmerende som et parti som er høy på seg selv.

Statsministerens tale var ikke mer inspirerende enn den strengt tatt må være. Til gjengjeld er hun flink til å balansere. Hun ga helhjertet støtte til innstramningene i asylpolitikken, men selv om hun sier det samme som Sylvi Listhaug (Frp) så høres det veldig forskjellig ut. - Det går bra, sa hun og demonstrerer en helt annet optimisme og tro på enkeltmenneskets ansvar for å lykkes med integrering. Da framstår hun mer krampaktig optimistisk på vegne av regjeringens egne reformer. Det går så det griner med kommunereform, innovasjon og innsatsen mot arbeidsledighet, skal vi tro Solberg. Der var hun ikke like overbevisende.

Solberg er på sitt beste når hun snakker om det hun brenner for. Utdanning for jenter har vært et slikt tema. Nå varsler hun en ny skolereform. En skole som skaper færre tapere, en skole hvor flere opplever seire og mestring. Den siste PISA-undersøkelsen viser at rundt 1 av 5 elever går ut av grunnskolen med så svake ferdigheter at de kan få problemer med videre skolegang eller arbeid. Men hvordan denne reformen skal bli, var hun sjeldent uklar om. Men skolemat, mer skolefritid eller leksefri blir det ikke noe av i Erna-skolen.

Statsministeren avsluttet med å ønske velkommen til Norges viktigste politiske verksted. Det var nok å ta munnen for full. Landsmøtene er blitt stadig mer show og stadig mindre verksted. Krangling blir det nok heller ikke mye av. Nord-Trøndelag Høyre fronter to av stridssakene på landsmøtet, kampen mot ulv og kampen mot hijab. Det måtte jo komme fra et fylke som har omtrent like mange ulver som de har hijaber.

Nå er det nok mer inspirerende å være på en mulighetskonferanse enn på et helt vanlig landsmøte, men en «utadæsjælopplevelse» blir det neppe.

Hør Adresseavisens kommentatorer diskuterer Høyre på Podkast