I heldigste fall kan de finne gjenstander som er eldre enn byen.
Etter at en gravemaskin har fjernet asfalt og brusteiner og en halv meter med masse, skal ett felt på 800 kvadratmeter på den nordøstre torvkvadranten, i området mellom Svaneapoteket og Munkegaten, endevendes med graveskje.
– Jeg er veldig spent på hva vi finner rundt en meter ned i bakken. Det blir tolv spennende uker, sier prosjektleder og arkeolog Ian Reed i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).
Han har gledet seg til det største utgravningsprosjektet i Trondheim i 2004 helt siden prøveutgravningen i fjor sommer. –Hullene vi gravde på Torvet i fjor fungerte nærmest som «kikkhull» i bakken. Vi fant ikke veldig mye av verdi, men vi fikk pirret nysgjerrigheten, sier en entusiastisk Reed.
Les også: Folkets hverdag frem i lyset
Les også: Skjelettene skal snakke
Les også: Graver seg ned i historien
Mange ubesvarte spørsmål
–Hvilke arkeologiske spørsmål håper NIKU at utgravningen skal gi svar på?
–Torvets tidlige historie tilbake til senmiddelalderen inneholder mange ubesvarte spørsmål. Gjennom tidene er det skjedd få utgravninger i området. Det aller meste av det som fantes av opplysninger og dokumenter gikk tapt i den store bybrannen i 1681.
Vi vet at området der Torvet ligger i dag første gang ble bebygget på 1600-tallet, men hva som skjedde i århundrene tidligere vet vi lite om.
Vi håper at vi finner gjenstander som kan gi oss et klarere bilde av når området ble en innmark. Tidligere funn viser at i byens tidlige historie lå innmarka fra Torvet og vestover og ble brukt til beite og dyrking av blant annet korn.
Les også: Torvet skal syde av folkeliv og handel
Les også: Trondheims viktigste kulturminne
Kan finne gjenstander som er over 1000 år gamle
Men vi ikke om eiendommene var utparsellert eller kunne brukes av alle eller når det eventuelt skjedde. Vi håper også å finne spor etter håndverkere i området, sier prosjektlederen, som ikke utelukker at arkeologene også finner gjenstander som kan være mer enn 1000 år gamle.
–Under utgravninger i Prinsenkrysset er det funnet gjenstander som er datert tilbake til yngre jernalder, altså 2000 år tilbake i tid, forteller Reed.
Også den første tiden etter bybrannen i 1681 har arkeologene forholdsvis liten kunnskap om. –En teori er at hele området rundt Torvet ble planert etter bybrannen. Det vil utgravningen trolig gi svar på, sier arkeologen.
Å grave seg gjennom 800 kvadratmeter på tolv uker er et møysommelig arbeid, men som likevel krever god fremdrift for å bli ferdig i tide.
–Hver arkeolog må i gjennomsnitt undersøke 0,5 kvadratmeter hver dag for at vi skal rekke tidsfristen 6. november. Jo mer vi finner, dess saktere går arbeidet, påpeker Reed.
Digital registrering
Under Torvetutgravningen skal NIKU for første gang i Trondheim ta i bruk et nytt svensk digitalt registreringssystem som også skal benyttes til oppmåling. Systemet forenkler og effektiviserer registreringsarbeidet.
Etter at gjenstandene er blitt registrert, blir de fraktet til NIKUs kontor i Kjøpmannsgata hvor de blir vasket og lagret.
–Vi håper at vi i løpet av høsten kan vise frem gjenstandene for publikum på en åpen dag Torvet, sier Reed.
Godt innsyn til utgravningen
Under utgravingen vil det være mulig å følge arkeologenes arbeid på nært hold. Mellom gjerdet som er satt opp på torvkvadranten og feltet det graves i, er det bare om lag en meter, så publikum vil ha godt innsyn.
NIKU skal sette opp plakater som informerer om prosjektet, og det skal også lages en brosjyre om utgravningen.
Utgravningsprosjektet, som koster 14 millioner kroner, vil trolig også være mulig å følge direkte på nettet. NIKU skal montere et webkamera som gir et overblikk over utgravningsområdet.