- Tre månevandrere i Trondheim er kjempestort for alle som er opptatt av kunnskap og vitenskap, sier en begeistret Jo Røislien, professor i statistikk og kjent vitenskapsformidler blant annet fra «Siffer» på NRK.

- Måneferdene førte med seg en veldig sterk tro på kunnskap og vitenskap. Fra oppveksten husker jeg bilder av jorda tatt fra månen. Det åpnet opp for å tenke stort. Det var ingen grenser. Dette fikser vi. Da de landet på månen i 1969 var det med mindre datakraft enn i en Iphone. Tenk deg hva vi kan gjøre i dag. De siste årene har vi kunne se på en bil som kjører rundt på Mars, sier Røislien, som er sivilingeniørutdannet fra NTNU og har doktorgrad fra Universitetet i Stavanger.

- Astronautene var uredde, drita smarte folk med god fysikk. Hele mennesker. Jeg var dødsmisunnelig. Selv jeg som er et mattehode drømte om å få jobbe for Nasa. De drev med fete ting.

Måneferdene var en stor inspirasjon, sier Jo Røislien, professor og vitenskapsformidler. Foto: Christine Schefte

Et stort lite skritt

Buzz Aldrin på Apollo 11 var det andre mennesket som satte sin fot på månen 20. juli 1969. Førstemann, fartøysjef Neil Armtrong døde i 2012. Charlie Duke på Apollo 16 var tiendemann på månen og Harrison Schmitt på Apollo 17 er den siste nålevende som besøkte månen. Alle tre deltar på Starmus-festivalen 18.–23. juni.

Buzz Aldrin, det andre menneske på månen, mener Mars må koloniseres før 2040. Foto: Scanpix

Nervepirrende

I et intervju med Sunday Times Magazine forteller Aldrin, Duke og Schmitt om sine minner og tanker om å reise i rommet.

Da Armstrong og Aldrin holdt på med den nervepirrende landingen på månens overflate, var det Charlie Dukes stemme med sørstatsdialekt de to og resten av verden hørte fra kontrollsenteret i Houston. Det var ikke akkurat noen standard Værnes-landing med Oslo-flyet. Landingskapselen måtte reorienteres og alarmen gikk om at datamaskinen var overbelastet.

I siste liten så Armstrong at landingsplassen var for steinete og styrte unna. Med bare sekunder med drivstoff igjen til landingen, satte han fartøyet ned på månens overflate. «Dere holdt på å gjøre en gjeng med blå. Nå puster vi igjen», kom det fra en svært lettet Duke. Tre år senere førte han selv en kapsel ned på månen.

Apollo-mannskapet på den første månedferden, Neil Armstrong (t.v.) Michael Collins og Edwin «Buzz» Aldrin. Foto: Scanpix

Første besøk i en annen verden

Når Sunday Times spør Aldrin hva han følte, svarer 87-åringen av de ikke var ikke trent til å føle.

- Vi hadde is i årene.

Etter å ha hatt en russisk MIG-jager på halen under Korea-krigen var ikke astronauten lettskremt.

Aldrin ble fascinert av det fine støvet på måneoverflaten og tok et bilde av fotavtrykket som skulle bli ikonisk. Da Charlie Duke landet på månen og så tilbake på jorda, syntes han den så ut som en juvel med blått hav, hvit snø og brun jord. Uten atmosfære skinner sola veldig sterkt og det er ingen andre stjerner å se. Jorda befinner seg på samme sted på himmelen hele tiden.

Mens Aldrin oppholdt seg to timer og 15 minutter på månen, befant Schmitt og Duke seg der i 20 timer og måtte sove i landingsfartøyet. Det var som å sove i en ølboks, trykksatt mot verdensrommets vakuum, forteller de til avisen.

Hard landing på jorda

Etter at mannskapet på Apollo 8 hadde sitert fra Bibelen da de kretset rundt månen, hadde Nasa satt foten ned for religiøse kommentarer. Aldrin var presbyterianer og forteller at han ga seg selv nattverd på månen, men uten at det ble kringkastet.LES OGSÅ: 800 barn inviteres til Science Camp

Astronautene klarte de utfordrende måneferdene, men hadde mer trøbbel med å vende tilbake til jorda. Aldrin returnerte til flyvåpenet, men det var ikke lett å finne nye oppgaver til en fyr som hadde vært på månen. Han slet med alkohol, depresjoner og ble skilt. Til Sunday Times forteller han at livet som 87-åring er bedre enn noen gang.

Duke hadde lignende problemer. Han fant ingen fred, og kona var nær å ta sitt liv. Etter hvert fant han og kona fred i den anglikanske kirke.

Fra Nordmarka til månen

Geologen Harrison Schmitt fikset det bedre. Han hadde masse steinprøver å kaste seg over da han kom hjem. Senere førte interessen for politikk til at han ble republikansk senator for New Mexico en periode. Schmitt var sivilist og den eneste av de vitenskapelige astronautene som fikk besøke månen. I 1957–1958 studerte han geologi ved Universitetet i Oslo. Han lærte seg å gå på ski i Nordmarka og sa senere at teknikken var godt egnet for å gå på månen med bare en sjettedel av jordas tyngdekraft. Schmitt jobbet i 1960 på Sunnmøre med å samle inn prøver for Norges geologiske undersøkelse.

Astronautgeolog Harrison Schmitt besøkte sin tidligere arbeidsplass Norges geologiske undersøkelse i 1973 og pratet blant andre med geologene August Nissen og David Roberts. Foto: NGU

Etter måneferden er astronauten blitt talsmann for å utnytte månens ressurser, blant annet Helium-3. I de senere år har Schmitt markert seg som klimaskeptiker, og mener global oppvarming ikke har noe med menneskelig aktivitet å gjøre.

Fra romferder til ferjetrafikk

Siden 14. desember 1972 har ikke noe menneske besøkt månen. Alle de tre astronautene ble skuffet over at Nasa begravde Apollo-programmet og konsentrerte seg om romferja, romstasjonen og turer i nær-jorda bane. Aldrin syntes Mars ville vært det naturlige steget etter månen og mener planeten må koloniseres for 2040.

87-åringen er fortsatt eventyrlysten. I fjor besøkte han den amerikanske basen på Sydpolen, det eldste menneske som har vært innom der. Han er avslappet rundt sin egen person og har parodiert seg selv i «Simpson´s» og vært med i «The Big Bang Theory», den populære tv-serien som vant Stephen Hawkings pris for forskningsformidling i 2017.

Skapte en ny målestokk

- Månelandingen er en av de største begivenhetene i historien, sier Erik Tandberg. Han kommenterte begivenheten i 1969 på tv og var NRKs ekspertkommentator på romfart i en mannsalder.

- Måneferdene gjorde noe med vår selvtilliten vår. Det som virket utrolig var mulig. Siden har det blitt en målestokk når noe virker for vanskelig. Når vi har landet på månen så kan vi vel gjøre dette, sier Tandberg.

Månen har ikke hatt besøk siden 1972. Tandberg regner med at det vil skje igjen på 2020-tallet.

- Jeg tror det både blir besøk og kolonisering. Mange mener vi må om månen før vi drar til Mars. Jeg regner med at det også blir utnyttelse av månens ressurser og at vi får måneturisme. To personer har allerede kjøpt billetter for å reise rundt den, sier Tandberg som fortsatt er tilknyttet Norsk Romsenter. Under Starmus-festivalen skal han holde foredrag på sideprogrammet.

Erik Tandberg, NRKs ekspertkommentator på romfart i en mannsalder.

Stemmen fra Houston på Torget

På første dag av Starmus i Trondheim Spektrum holder astronauten Harrison Schmitt foredrag om Apollo 17 og tiden etter. Mandag 19. juni snakker Buzz Aldrin om fremtiden for utforskningen av Mars. Tirsdag møter Charlie Duke skoleelever på Torget sammen med svenskenes astronaut Christer Fuglesang. Duke besøkte selv månen, men er også kjent som stemmen i kommandosenteret i Houston som kommuniserte med Neil Armstrong og Buzz Aldrin under den første månelandingen i 1969.LES OGSÅ: Slik blir byprogrammet på Starmus