Salmars enorme laksemerd for bruk langt til havs vakte stor oppsikt både hjemme og ute da Salmar-gründer Gustav Witzøe lanserte den i mars.

Men da Fiskeridirektoratets faggruppe for tildeling av grønne konsesjoner i sommer delte ut ti konsesjoner for uttesting av ny teknologi, nådde ikke Salmar opp. Nå har en skuffet Salmar-gründer Gustav Witzøe bestemt seg for å klage.

– Det er et overordnet ønske fra myndighetene om å øke sjømatproduksjonen på en bærekraftig måte, særlig med hensyn til lus og rømming. Vi føler at prosjektet vårt har blitt veldig godt mottatt, ikke minst i relevante fagmiljøer. Da blir vi litt forundret når vi ikke får konsesjon, sier Witzøe til Adresseavisen.

– Vi må til havs

Fiskeridirektoratet lyste i fjor høst ut 45 "grønne" laksekonsesjoner. Ti av dem, kalt gruppe C, er forbeholdt nye teknologi som skal sikre bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen.

Alle de ti som fikk konsesjon, vil bruke lukkede oppdrettsanlegg i deler av produksjonen. Det vil ikke løse problemene med rømming og lus, mener Witzøe.

– Store deler av produksjonen vil fortsatt foregå i åpne sjøanlegg med tradisjonelt utstyr. Vi mener produksjonen må foregå der laksen vokser i vill tilstand, altså til havs, sier han.

Interessekonflikter

Witzøe mener det finnes gode grunner for å jobbe videre med lukkede oppdrettsanlegg, men forstår ikke hvorfor faggruppa for tildeling av grønne konsesjoner kun vil satse på én teknologi.

"Salmar mener det er uriktig og i strid med forskriften å gi alle konsesjonene til ett og samme konsept, og dermed helt utelukke den havbaserte løsningen med dens store potensial", heter det i en melding Salmar la ut på sine nettsider i går.

– Jo nærmere land du kommer, desto større blir interessekonfliktene og miljøutfordringene. Skal næringen skal være bærekraftig, må den lenger vekk fra land, utdyper Witzøe.

Anlegget Salmar vil bygge i sjøen mellom Fosen og Froan, består av en nedsenket, bunnforankret stålrigg med en diameter på 110 meter. Stålgitter langs sidene vil hindre laksen fra å rømme. Merden vil være åtte ganger større en tradisjonell oppdrettsmerd.

Klager i nord

– Vi har forsøkt å tenke på samme måte som i oljebransjen, der kontinuerlig teknologiutvikling har åpnet for nye, store muligheter på større havdyp. Vi mener viljen til å prøve ut ny teknologi har vært mangelfull i oppdretts-Norge. Det ønsker vi nå å utfordre myndighetene på, sier Witzøe.

Salmar har også klaget på manglende uttelling i den pågående konsesjonsrunden for Troms og Finnmark, kalt gruppe B.

– Også der er den foreløpige tildelingen basert på et eneste konsept, nemlig steril fisk, påpeker Witzøe.

Utfallet av klagerunden i gruppe B er ikke endelig avgjort.