Malvik kommune har, i denne saken, ikke maktet å gjøre noe av det loven krever av dem i mobbesaker.

I vedtaket fra datert 7. mai i år slår fylkesmannen fast at: «Vikhammer skole ikke har gjort det som med rimelighet forventes for å oppfylle (eleven) sin rett til et trygt og godt skolemiljø.»

Vegrer seg for skolen

Sønnen deres kommer seg på skolen bare et par-tre dager i uken.

- Han blir truet og skjelt ut. I vinter ble han truet med knivbladet på en Leatherman. Ved flere tilfeller har sekken hans blitt tømt og tingene hans kastet omkring. Klær og eiendeler har havnet i do og blitt tisset på. Dessuten har telefonen hans og brillene blitt knust. Gutten vår er aldri ute i skolegården i friminuttet og skoleveien er vanskelig, sier faren.

Foreldrene har kjent til overgrepene og ventet på tiltak som virker i to og et halvt år.

Redd: Gutten deres isoleres fra medelevene på et grupperom ved Vikhammer skole. - Vi må komme dit at lysten til å gå inn i klasserommet er større enn frykten, sier moren.

- Skolen har ikke kompetanse til å vite hvordan dette skal løses. Jeg synes det er betenkelig at Malvik kommune ikke har lært av mobbesaken hvor de ble dømt til å betale erstatning, sier han.

Han viser til saken hvor Line Sommer Hoel gikk til sak mot Malvik kommune. Forlik mellom partene ble inngått på senhøsten i 2016. Erstatningssummen endte på 5,5 millioner.

LES BAKGRUNN: Forlik i mobbesaken i Malvik

På nettsiden til kommunen ligger «Strategi for arbeid mot mobbing i barnehager og skoler». Foreldrene til gutten opplever at den ikke er fulgt. Fylkesmannen slår det fast.

Feiler på alle punkter

De verbale og fysiske krenkelsene, utestengelsen, ekskludering og isolasjon er oppsummert i vedtaket fra Fylkesmannen, som konkluderer med at skolen ikke har handlet godt nok i situasjonen. Vikhammer skole har feilet på alle punkter under paragraf 9A i opplæringsloven og flere artikler i FNs barnekonvensjon.

Vedtaket viser at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt. De har ikke oppfylt plikten til å følge med, plikten til å gripe inn eller plikten til å varsle rektor. De har heller ikke undersøkt saken tilstrekkelig. Til slutt mener Fylkesmannen at skolen ikke har lyktes med sine tiltak for å løse situasjonen. Hverken problemene, tiltakene, og hvilke problemer disse er ment å løse, er beskrevet godt nok eller vurderes som egnet til å stoppe de problemene eleven står i.

Videre lister de opp seks konkrete tiltak, med tilsammen sju underpunkter, som må iverksettes for å sikre elevens rett til et trygt og godt skolemiljø.

Større problem: Det er ikke bare foreldrene til denne gutten som reagerer på det psykososiale læringsmiljøet på Vikhammer skole. Tidligere i år sendte foreldrekontaktene på guttens trinn bekymringsmelding til Fylkesmannen etter flere år med forsøk på å løse utfordringer med utagerende atferd, uro og ustabilitet.

Innelåst på grupperom

Foreldrene forteller at når sønnen er på skolen, sitter han på et grupperom og ser på YouTube. Læreren er innom med oppgaver og forsøker å følge opp. I friminuttet er han innelåst, for å stenge andre ute. Dette beskrives også i Fylkesmannens vedtak. Rommet har glassvegger påklistret plakater for å hindre innsyn. Han har ei lampe og planter for trivselens skyld.

- Vi har kommet dit at det er grupperom eller ingenting. Hvis ikke han har trygghet der, så går han ikke på skolen, sier moren.

Isolasjonen har blitt en varig løsning.

Flere ganger har medelever som mobber kommet inn til han i ubevoktede øyeblikk. En elev har stjålet lærerens nøkkel og låst seg inn i friminuttet. I slike situasjoner blir gutten stresset og problemene akkumulerer.

- Han har sluttet med fritidsaktiviteter og vil ofte ikke bli med på besøk, sier moren.

Foreldrene forteller om sønnens redsel og utrygghet for skolesituasjonen. Han har vondt i magen. På kveldene kan han bråke og rope i sinne. Gråten overtar. Han sovner i utmattelse bare få timer før han skal stå opp. Han er redd mobberne og for måten han selv reagerer i pressa situasjoner.

- Akkurat nå orker vi ikke presse han dit lenger. Vi har gått tom for grunner til å forsøke å få han på skolen, sier moren.

Fylkesmannen har lyttet til barnet

Fylkesmannen har hørt eleven i samtale. De har også fått dokumentert verbale og fysiske krenkelser, utestengelse, ekskludering og isolasjon. I vedtaket fastslås det at eleven er frarøvet tryggheten på skolen. Barne- og familietjenesten (BFT) mener det er «utvilsomt at krenkelsene har bidratt til (eleven) sine utfordringer med konsentrasjon og følelsesregulering». Han er i «konstant fareberedskap og beredskapen hans blusser voldsomt opp når nye episoder inntreffer.

Nye episoder har, ifølge foreldrene, inntruffet flere ganger etter Fylkesmannens vedtak.

BFT mener at «de negative opplevelsene knyttet til hva andre har gjort mot (eleven) og hva han selv har gjort mot andre for å mestre den vanskelige situasjonen, har ledet til forhøyet sårbarhet, negativt selvbilde og nedstemthet.»

Skolen trenger mer hjelp

Familien har fått hjelp av kommunepsykologen til barnet sitt, men sier at dette ikke er nok. Foreldrene etterlyser handling og har gjort det i lang tid.

Det er ikke bare foreldrene til denne gutten som reagerer på det psykososiale læringsmiljøet på Vikhammer skole. Tidligere i år sendte foreldrekontaktene på guttens trinn bekymringsmelding til Fylkesmannen etter flere år med forsøk på å løse utfordringer med utagerende atferd, uro og ustabilitet.

- Vår sønn kan ikke «fikses» før hendelsene på skolen går over. Og dette må få andre konsekvenser enn en innkalling til rektor og en samtale, noe som har vært gjentakende i saken. Omgruppering og rokering av elever har ikke hjulpet. Vi mener skolen trenger ekstern hjelp, sier faren.

Foreldrene frykter for barnets fremtid. De mener han har lidt store tap både faglig og sosialt gjennom skolegangen.

En kompleks og vanskelig sak

- Fylkesmannen sier at vi ikke har satt inn tiltak som er tilstrekkelige. Vi har ikke gjort noe ulovlig. Nå må vi se om det er noe vi ikke har prøvd, sier kommunalsjef Ester Sandtrø i Malvik kommune.

Ester Sandtrø, kommunalsjef Malvik

Hun ønsker ikke å kommentere isoleringen eller enkeltepisoder av hensyn til andre barn som er involvert. Kommunalsjefen opplever at det er framgang i arbeidet som gjøres, men det er fortsatt situasjoner og episoder hvor eleven opplever utrygghet.

- Vi har fått skissert tiltak av Fylkesmannen og fått frister vi forholder oss til. Skoleeier, skolen og støtteapparat i barne- og familietjenesten har full fokus på om iverksatte tiltak nå bidrar til at eleven opplever å ha et godt og trygt skolemiljø.

Hun karakteriserer dette som en kompleks og vanskelig sak som de har jobbet med siden saken ble opprettet i fjor vår.

- Fylkesmannen har konkludert med at tiltakene vi har satt inn ikke har vært tilstrekkelige i forhold til elevens opplevelse av trygghet. Vi jobber med implementering og forsterkning av tiltakene, og vi bruker også fylkesmannens vedtak til å se etter tiltak vi tidligere ikke har benyttet.

Hvordan vil du karakterisere skolemiljøet for elever og lærere på skolen og på dette trinnet spesifikt?

- Resultater fra elevundersøkelsen og den ikke-anonyme trivselsundersøkelsen Spekter, viser at miljøet på skolen er generelt godt. På trinnet som denne eleven tilhører er det spesielle utfordringer. Det har ført til at det er satt inn styrket bemanning. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), lærerne og skoleledelsen har hatt tett samarbeid over tid.

Ester Sandtrø opplyser om at skolen har mottatt veiledning fra blant annet læringsmiljøsenteret i Stavanger og rådgivning fra skoleteamet i Trondheim. Hensikten har vært å få tilbakemelding på tiltak som er satt inn, drøfte foreldresamarbeid og behov for ytterligere kompetanse.

- Skolen fortsetter systematisk arbeid som er igangsatt, med støtte fra PPT og psykologtjenesten. Det har vært arbeidet med læringsmiljøet på dette trinnet over tid, sier Sandtrø.

Malvik kommune inngikk for to år siden forlik i en mobbesak. Hva lærte dere etter den?

- Mobbing er dessverre fortsatt et stort samfunnsproblem. Malvik kommune har de siste tre årene hatt et stort fokus på å utvikle gode læringsmiljøer. Det er utarbeidet felles strategi og handlingsplan mot mobbing, vi har deltatt i læringsmiljøprosjektet i regi av Utdanningsdirektoratet. Alle ansatte har fått kompetanseheving i hvordan avdekke og håndtere mobbing, og nye verktøy for lærere er tatt i bruk. Dette er et kontinuerlig arbeid og vi slipper ikke taket.

Foreldrene til eleven frykter for barnets faglige og sosiale fremtid. Hvordan tar dere ansvar for dette?

- Vi tar dette på alvor og har styrket fagkompetansen. De har tro på å løse dette. Vi har som mål å hente inn det tapte. Om dette er tilstrekkelig har vi ennå ikke svaret på, sier Ester Sandtrø.